Då ljöd en sång från himmelen, så skön som inga flera;
det var den lilla lärkan grå, så svår att observera
(Birger Sjöberg)
(At that moment, a song from the skies was heard, as beautiful as no other;
it was the little grey lark, so difficult to observe)
Sikkerhet, sannsynlighet for at ulykker unngås; fravær av situasjoner eller tilstander som kan forårsake personskade og død, eller skade eiendom eller miljø. Sikkerhet er ofte brukt som motsetning til risiko (høy sikkerhet gir lav risiko).
Det er umulig å oppnå absolutt sikkerhet, en viss rest av risiko vil eksistere i all menneskelig aktivitet. Metoder basert på sannsynlighetsregninger og statistiske analyser brukes for å vurdere og måle sikkerhet i forbindelse med spesielle aktiviteter og teknologier.
Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE leksikon, bind 13. Oslo 1998
Heile sommarnetter stod vi og hang ved gjerdet utanfor Oosterpark og preika hol i hovudet på kvarandre. Den som hadde klart å hugse alt i hop, kunne tent nok til eit heilt møblement. Det blir jo skrive så mykje rart for tida.
Nescio var fra Nederland. Novellen Unge Titanar ble strykt i 1915 og utgitt i bokform i 1933. Oversettelsen er av Robin van de Valle og Øystein Vidnes og kom ut på Skald forlag i 2025.
A short presentation of lyric and literary work by eight young persons, published in 1995.
Dette er en bok som kom ut på forlaget Avvik i 1995. Den er skrevet og illustrert av Kristoffer, Alexander, Henrik, Tord, Line, Tore, Håkon og Yngvild. Den har et ISBN-nummer, og den fins på Depotbiblioteket og i biblioteket på NTNU. Den kan leses på bokhylla.no. Den kaotiske brukthandelen i Tromsø hadde et eksemplar.
Boka ble utgitt av forlaget Avvik, som det ikke er lett å finne spor etter på internett.
Boka inneholder mange godbiter. Snøkrystallene protesterer mot en person som skygger for sola. En fløyte er fylt med sement. Kjærligheten er århundrenes største forretningside fra firmaet Dataplast. En forfatter ber om å slippe spørsmål om “koffør” fra en som vil følge henne. Kyllingen på grillbaren framfører en resignert blues. Skolepulten er et fengsel på en kvadratmeter. Brødristeren er å foretrekke framfor tv-en. En liten blå prinsesse møter en snill drage i en tunnell. Verdenshistorien forstås som Noenmannsland sin erobring av Ingenmannsland. Innvandrere fra det ytre rom ønskes velkommen til matbordet. En blyantspisser er et effektivt våpen mot blyanter. Historielæreren har fastlåste synspunkter på hekser og heksebrenning. Og det er mer, så takk til brukthandelen som flommer over av verstselgere.
En anmelder i Norges beste kulturavis besværet seg nylig over at det nesten ikke fins virkelig interessante forfattere yngre enn 50 år. Kanskje litt av forklaringen er at ungdom som har noe på hjertet ikke nødvendigvis bruker romanen som uttrykksform.
Mullah Nasruddin, the Afghan folk hero, is visiting a cafe with a friend. They are about to share a glass of milk
Hele dagen hadde Mullah Nasruddin, vårt muntrasjonsråd og åndelige veileder, og hans kamerat, som vi ikke kjenner navnet på, vandret den støvete veien mellom mullahens landsby og nabolandsbyen. Litt ut på ettermiddagen, men før varmen gjorde det minste tegn til å avta, kom de til en enkel, sliten kafe som lå innbydende og fristende ved en sving i veien. De to mennene lette i lommene sine og oppdaget at de hadde akkurat mange nok småmynter til at de kunne kjøpe et glass melk på deling.
Den lubne serveringsdamen kom med melkeglasset til dem og fikk småpengene. Jeg vet ikke hvorfor de ikke spurte om et ekstra tomt glass slik at de kunne dele, men det er mulig at de ikke tenkte på det. Det er også mulig at det nedlatende blikket hun sendte dem, føltes en smule ydmykende.
Men det står fast at kameraten til Nasruddin grep ned i lommene sine en gang til, og der fant han en liten pose med sukker. “Nasruddin”, sa han. “Du kan få drikke din halvpart av melken først. Jeg vil gjerne søte min halvpart med litt sukker som jeg fant akkurat nå.” “For all del”, svarte Nasruddin, “du kan helle oppi sukkeret med en gang. Jeg liker godt melk som er litt søt.”
Imidlertid avslo kameraten forslaget, til Nasruddins skuffelse. Han tok derfor ordet en gang til: “Vel, i så fall ønsker jeg å drikke min halvpart av denne friske melka med salt”, sa han og grep saltkaret som sto på bordet.
Den gamle mannen som fortalte meg dette for lenge siden, hadde selv vært gjest på kafeen og hørt hva de to sa. Han fortalte meg ikke hvordan episoden endte, men det var kanskje ikke det viktigste. Jeg vet ikke om disse to fortsatt er venner.
A little book by the Swedish scientist Gunnar Myrdal, written in his old age about the famous work “An American Dilemma”.
Gunnar Myrdal (1898–1987) var en svensk samfunnsforsker og politiker. Boka “Historien om An American dilemma” (An American Dilemma Revisited) kom i 1987. Avhandlingen An American Dilemma hadde kommet i 1944; den gransker relasjonene mellom folk med europeisk og afrikansk opphav i USA, såkalt “svarte” og “hvite”, og har vært meget innflytelsesrik. I denne lille boka fra 1987 forteller han om arbeidet med avhandlingen, han gjennomgår rasediskrimineringens historie i USA, og vurderer noen av sine egne funn og prognoser fra avhandlingen. Det at denne boka ble gitt ut etter nesten 40 år, sier en del om hvilken betydning avhandlingen har hatt for samfunnsforskningen og for USA, og sikkert også for Myrdal selv. Han døde før han rakk å se den trykt.
Som ung samfunnsforsker var Myrdal blitt invitert av Carnegie Corporation i New York til å foreta en omfattende undersøkelse om det som ble kalt “Negro Problem”, altså den rystende brutale rasediskrimineringen i USA, som fremdeles foregikk for fullt i sørstatene. Nå som styresmaktene i USA prøver å viske ut erindringene om denne siden av landets fortid, er det et poeng i å holde fram Myrdal og hans verk.
“I vilket annat land som helst utom USA kunde en utlänning som var inbjuden att utforska ett så känsligt ämna ha väntat sig att bli bojkottad”, skriver han og roser dermed den velviljen han ble møtt med hos amerikanske forskere, politikere, avisredaktører og andre. Dette er imponerende; en slik vidsynthet ville ikke USA ha vist i dag.
Myrdals oppfatning er at samfunnsvitenskapen ikke kan være objektiv i betydningen verdifri, og samfunnsforskeren må derfor klargjøre hvilke verdier han bygger på. I Myrdals tilfelle var dette “ “The American Creed” – den amerikanska “trosbekännelsen” – idealen om frihet, jämlikhet och rättvisa inför lagen.”
Han konsentrerer seg om sørstatene fordi det var der det bodde flest svarte, og der var rasediskrimineringen verst. Han mener at det var der kampen ble ført; innsatsen fra velstående svarte i nordstatene var ikke avgjørende. Derimot var det viktig at presidentene var positiv til å stanse diskrimineringen og Høyesterett avsa mange dommer som hjalp til å avskaffe diskrimineringen. Lederen for det svarte opprøret på 1950- og 60-tallet var Martin Luther King, som får ros for sin ikkevoldslinje.
Men Myrdal konkluderer likevel slik: “Trots att jag har försökt finna en förklaring till vad som hände i samband med den svarta revolten, måste jag erkänna att jag helt enkelt ikke förstår den. [ . . .] Jag förstår inte hur de svarta massorna kunde fås att fredligt marschera och låta bli att bemöta våldet från det samlade vita etablissemanget och acceptera så mycket lidande.” Dette sitatet er imponerende. Kanskje det er slik en forsker kan konkludere når han er blitt tilstrekkelig klok og gammel, og ikke lenger skal søke om midler til nye forskningsprosjekter.
Om de hvite beboerne i nordstatene skrev han i avhandlingen fra 1944, og siterer seg selv i 1987: “I norr var trosbekännelsen långt före kriget stark nog för att tillförsäkra de svarta praktisk taget fullständiga medborgerliga rättigheter i alle deras relationer med myndighheter [ . . .] Däremot diskrimineras de fortfarande hänsynslöst i privata relationer, exempelvis när de söker efter arbete eller bostad. [ . . .] Den sociala paradoxen i norr är just att nästen alla är emot diskriminering i allmännhet men att nästen alla samtidig utöver diskriminering i privata relationar.” Dette ”leder till en ovanlig hög arbetslöshet, trånga bostadsförhållanden, brott och lastar. De vanliga vita nordstatsborna är fullständigt okunniga om och oberörde av denna sociala process.” Ja ja. Intet nytt under solen.
Boka er såvidt jeg kan se ikke oversatt til norsk. Depotbiblioteket på Nasjonalbiblioteket var så vennlig å sende meg et eksemplar. Den ble sikkert lest en del i Sverige da den kom ut, blant annet siden Myrdal var en framstående politiker. Men boka må uten tvil klassifiseres som en verstselger i Norge.
Randa is a tale about a little girl by Zakariya Tamir; her story towards her understanding of live and of being human is told in 39 short texts. The Norwegian edition also gives us the Arabic original and a comprehensive word list
Randa av den syriske forfatteren Zakariya Tamir kom ut på Universitetsforlaget i 2013 og består av 39 korte tekster om Randa, og handler om hennes samtaler med det og de som er rundt henne. Når hun er liten, er hele verden uforståelig, magisk og besjelet, slik at hun kan snakke med vinden, månen, havet, sola og skyene, og få underfundige svar som hun forstår på sin måte. Etter hvert som hun blir litt større, snakker hun med dokkene sine og med dyr, og forstår mer om hvordan andre levende vesen tenker og oppfatter verden. Hun snakker også med mora og venninnene sine og får prøvd sin forståelse i praksis.
Barndommen går imidlertid mot en slutt. I den nest siste sangen legger hun øret mot jorda og hører vakre, gamle sanger. Men mora hennes tror ikke på det hun sier, med det resultatet at hun ikke lenger kan høre stemmene, og bakken består bare av jord og stein. Naturen er ikke lenger besjelet for henne, hun er på vei til å bli voksen. En annen tolkingsmulighet er kanskje at hun hører stemmer fra slektninger som har gått bort.
I den siste teksten får hun se ondskap, hvilket fører til at hun slutter å eksistere. Det er en flertydig avslutning. For det først betyr kanskje opplevelsen av ondskap at hun ikke tenker som et barn lenger. For det andre, siden hun er en oppdiktet person, må fortellingen slutte idet hennes barnslige livsverden er blitt tilintetgjort. Andre tolkinger kan nok også foreslås.
Den norske utgaven er tospråklig på norsk og arabisk. Den er ment som lesning for norske arabisk-studenter, derfor har den en grundig ordliste med enkeltord oversatt til arabisk, og med grammaikkhjelp og informasjon om arabisk språk.
Så har har oversetterne og tilretteleggerne, idealistene Pernille Myrvold og john Erik Sætren gitt oss to bøker i ett, både en fengslende samling av korttekster og en bok med arabiskøvelser. Det eneste den mangler, er publisitet og mange lesere.
eyvrii 