Då ljöd en sång från himmelen, så skön som inga flera;
det var den lilla lärkan grå, så svår att observera
(Birger Sjöberg)
(At that moment, a song from the skies was heard, as beautiful as no other;
it was the little grey lark, so difficult to observe)
Da Nasruddin var skolegutt, lenge før han ble mullah, var ofte lærerne fullstendig oppgitt over ham, men guttene i klassen så opp til ham fordi han fortalte så mange morsomme historier og fant på så mange artige rampestreker. De hadde en streng lærer, men likevel var det ingen enkel sak for ham å holde styr på Nasruddins klasse. En dag måtte læreren gå fra elevene en times tid fordi han skulle i et møte hos politimesteren. Derfor gav han elevene et ark med mange vanskelige matematikkoppgaver, og sa at alle elevene måtte ha løst alle oppgavene før han kom tilbake, ellers ville han slå dem med stokken. Elevene visste at han mente alvor, for han brukte den stokken temmelig ofte.
Den samme morgenen hadde læreren fått tilsendt en pose med kaker som han hadde lagt i kateterskuffen. – Nå skal dere være klar over en ting, forklarte læreren i det han skulle gå: -Jeg har flere fiender her i distriktet. Ja, det er faktisk noen som hater meg så sterkt at de kanskje tenker på å prøve å forgifte meg. Derfor må dere aldri spise mat som noen har sendt til meg, og spesielt viktig er det at dere ikke rører de kakene som ligger i kateterskuffen.
Da læreren hadde gått, hentet Nasruddin posen med de nydelige kakene og begynte å spise. De andre guttene så at han ikke ble syk, dermed ville selvfølgelig de også smake. Da læreren kom tilbake, var alle kakene borte, og han ble forferdelig sint.
– Det var vel du som stod bak dette, Nasruddin, sa han. – Forstod du ikke at du ikke fikk lov til å røre kakene, og skjønte du ikke at det var farlig å spise dem?
– Jo, lærer, jeg skjønte alt sammen, svarte Nasruddin. – Men da du gikk, begynte jeg å lese matematikkoppgavene, og jeg skjønte med en gang at jeg ikke kunne klare å løse dem. Og jeg hadde ikke lyst til å bli banket opp med stokken din, derfor kom jeg fram til at det var best å begå selvmord. Og det var derfor jeg begynte å spise av kakene dine.
De fleste guttene i klassen beundret nok Nasruddin fordi han våget å spise mat som kanskje var forgiftet. Noen få av de smarteste guttene, derimot, beundret ham nok fordi han våget å gjøre narr av læreren sin. Hva læreren tenkte, er det vanskelig å svare på. Hvis du som leser dette, er lærer, eller tenker på å bli lærer, håper jeg at du lærte noe av Nasruddin i dag.
Gjenfortalt etter Ron Jackson Suresha: The Uncommon Sense of the Immortal Mullah Nasruddin: Stories, Jests, and Donkey Tales of the Beloved Persian Folk Hero
Det går opp og ned her i verden. På grunn av dens urettferdighet var Mullah Nasruddin blitt arbeidsløs, og han var meget fattig. Likevel var ikke bildet helsvart; på en eller annen måte hadde han fått tak i akkurat så mye penger at han hadde nok til en tallerken med bønner og pilaf på en billig restaurant.
Han var heldig og fikk et bord ved vinduet slik at han kunne kikke på folk som gikk forbi utenfor, hvilket han gjorde med ivrig oppmerksomhet, Han la spesielt merke til en hoven slask som hadde dresset seg opp fra topp til tå i fløyelsturban, vest med sølvbroderi, silkeskjorte, silkebukser og en gyllen sabel.
Mullah Nasruddin pekte på mannen og spurte restauranteieren: Hvem er han der? Å, han? Kjenner du ikke han? Det er kammertjeneren til Fehmi Pasha, svarte restauranteieren.
Mullah Nasruddin la fra seg skjeen dypt beveget. Han sukket dypt, løftet sitt blikk mot himmelen og sa: -Gud, du barmhjertige og nåderike! Se på tjeneren til Fehmi Pasha, og se deretter på Din egen tjener!
Det vil vise seg om Jesse Edwards får rett
Dette er alle tyranners skjebne. De blir ikke forrådt av sine fiender. De blir forrådt av dem som står dem nærmest, fordi de som står dem nærmest ønsker å overta tronen selv.
This is the fate of all tyrants. They are not betrayed by their enemies. They are betrayed by the people closest to them because the people closest to them want the throne for themselves.
Jesse Edwards, director of Newsweek Voices and Radio, Host of Newsweek Radio, Dec 16, 2025 at 02:18 PM EST
*
*
*
*
Det fins veldig mange måter å legge Cairo-tiles sammen med andre former slik at de danner regelmessige mønster, slik som her. Fargesettingen tar sikte på å skape variasjon i bildene til tross for regelmessigheten. Her er de formene som er brukt utenom kairoflisene:
Romanen Internatunge av Rakel Solstad ble gitt ut av Samlaget i 2019. Jeg fikk et kassert eksemplar fra folkebiblioteket i 2026. Solstad er ifølge baksiden født i Finnmark i 1943 og har vært pedagogisk-psykologisk rådgiver i mange år.
Handlingen i romanen foregår på et elevinternat i Finnmark i 1962, og dreier seg om et tilfelle av mobbing. Den foregår en uværshelg i november, elevene kan ikke dra hjem til foreldrene sine, og må derfor overnatte på internatet.
Etter hvert som fler og fler opplysninger om personene kommer fram, stiger spenningen og uhyggen. Forfatteren er dreven; hun tegner et bilde der alt henger sammen og gir en mening. Romanen minner om The Shining og The Haunting of Hill House i et mindre format, med den store forskjellen at skildringen er strengt realistisk Ondskapen har sitt opphav dels i en enkelt gutt som har hatt en vanskelig oppvekst, og dels i selve institusjonen og dens historie. Barna er utsatt for omsorgssvikt fordi det er alt for få voksne til å ta seg av dem, og de har ikke den kompetansen som er nødvendig for å hindre mobbingen. Et lite etterord fastslår dette, ellers henvises til Ingjerd Tjelle, som har dokumentert mye grotesk mobbing på elevinternatene i Finnmark i denne perioden.
De eneste svakhetene med boka synes jeg er at forsiden ikke er spesielt tiltalende, og jeg synes heller ikke at tittelen er en fulltreffer.
O Deutschland, bleiche Mutter!
Wie sitzest du besudelt
Unter den Völkerne
Unter den Befleckten
Fällst du auf.
. . .
Hörend die Reden
die aus deinem Hause dringen,
lacht man.
Aber wer dich sieht,
der greift nach dem Messer
Et forsøk på å overføre diktet til moderne norsk:
Du bleke mor, Tyskland!
Du har skitnet deg til
der du sitter blant nasjonene
iøynefallende
blant de avskyelige
Når folk hører talene
som blir sendt ut fra huset ditt
ler de.
Men den som får øye på deg
griper etter kniven.
(Jeg fant dette i forordet til en biografi om Hannah Arendt)
Her er 7, 14, 21, 28, 98 eller 196 kairofliser satt sammen på forskjellige måter. Det er ikke alltid lett å se dem, men det er ikke føyd til noen andre linjer.
*
*
Disse er laget uten programmering, bare ved hjelp av klipp-og-lim. Derfor forekommer det små unøyaktigheter. Det er en god ide å bruke 7 farger, som ble valgt slik at de har omtrent den samme avstanden til hverandre.
Fire sider er like lange; den lengste siden har en lengde på 135,6 prosent av de andre. Vinkelstørrelsene er avrundet i overskriften. Formen kan dekke en flate uten overlapping. Hvis vi begynner å overlappe, kan vi lage enkle mønstre med 11-sidig symmetri.
Hvis vi vil legge ringer utenpå hverandre, må hver ring ha en størrelse på 147,5 prosent av ringen innenfor.
*
eyvrii 