_{(Silver from Potosi. Retold from Timothy Brook: Vermeer’s Hat, p. 181 – 184)}

Fulgencio Orozco hadde reist til Potosí, byen med sølvfjellet og gruvene, for å tjene seg rik. Han hadde en gjeld på 800 pesos, dessuten trengte han 2000 pesos til medgift for sin datter. Han prøvde på alle mulige måter å skaffe seg innbringende arbeid, men lykken var ikke med ham i den grad han trengte. Etter et og et halvt år hadde slitet og skuffelsene gjort ham gal, og enda verre, på selvmordets rand. Han endte på et sykehus der han ropte ut sine klager og forbannelser mot de to som var skyld i hans misere. Nemlig Jesus Kristus som ikke hadde fulgt ham opp når han trengte det som mest, og Djevelen, som hadde brutt den kontrakten han hevdet i sin tid å ha inngått med ham.

Tilskuerflokken skjønte at han var besatt og sendte bud på broder Antonio for at han skulle utføre demonutdrivelsen. Fulgencio nektet imidlertid å motta hjelp, og gikk så langt at han grep prestens krusifiks og slo ham i pannen med det så blodet rant. Presten måtte vel klare å se at Djevelen befant seg ved hodegjerdet på senga og ikke inni ham? Da politiet kom for å spre folkemengden som hadde samlet seg, ble situasjonen ennå mer tilspisset og kaotisk.

-Du som er en sivilisert mann og en adelsmann, utbrøt presten fortvilet, -hvordan kan det henge sammen at du raser slik, som om du var en jøde eller en vantro?

-Vil du vite det? skrek Fulgencio desperat. -Men da vil jeg vite hvordan det kan henge sammen at Jesus deler ut rikdommer i stor stil til noksagter og døgenikter og kjeltringer og bedragere, mens jeg som har jobbet hardere enn noen av dem, og til og med er adelsmann, ikke får noe som helst?

Presten var klok nok til å forstå at de vanlige argumentene om Guds uransakelige veier og hans hang til å prøve menneskenes hjerter bare ville gjøre situasjonen verre. Dette var en tid for forhandlinger. Hør her: Hvis de klarte å reise de 2800 pesos som Fulgencio trengte, pluss transportomkostninger, ville han da forsake Djevelen og be Gud om tilgivelse?

Fulgencio tenkte seg om. Han trengte å se sølvet før han kunne bestemme seg. Fem prester gikk for å hente det nødvendige mengden fra Inkvisisjonens velfylte kasse. Det ble en dyr omvendelse, men Kirken hadde nok av sølv, i likhet med de fleste andre institusjoner i Potosí. Velgjørenheten løste floken på magisk vis. Gjelden ble betalt, medgiften sikret, sjelen frelst. Adelsmannen kunne dø gjeldfri og i fred.

Fulgencios frelse skjedde i Potosí i det sølvets år 1612. For den aktøren som rådde over og fordelte menneskenes liv og død, lykke og elendighet, det var sølvet som ble hentet ut av Potosís gruver.