Merimies muistelee is a collection of poems by Alf Nilssen-Børsskog, written in the kven language with translations into Norwegian and English. The kven language is an endangered language used by a minority group in Norway, originally immigrants from what is now Finland and Northern Sweden. It is closely related to Finnish.
The author is telling in beautiful verses about his life as a sailor and his return to the place he grew up, his love for his parents, the lutheran religion and the place he grew up.

Alf Nilsen-Børsskog er grunnleggeren av kvensk litteratur. Merimies muistelee inneholder 20 dikt på det kvenske språket; de er dessuten oversatt til norsk og til engelsk, og den har 64 sider. Tittelen er oversatt til engelsk som «A sailor recounts». (Tittelen er ikke oversatt til norsk. Men en finsk ordbok kan fortelle: Meri = hav, sjø. Mies = mann. Muistella = tenke tilbake.) Merimies  muistelee ble gitt ut av Halti kvenkultursenter IKS i Nordreisa i 2021. Ifølge bibsok.no er Nasjonalbiblioteket det eneste norske biblioteket som har den, men en ettspråklig kvensk utgave fra 2013 fins på omtrent 15 bibliotek rundt i Nord-Norge. Denne nyere boka blir solgt på Halti kvenkultursenter i Skibotn, så det kan hende at en og annen turist har plukket den med seg, slik som jeg.

Diktene handler om forfatterens eget liv.  Som ung gutt blir han sjømann, og etter et liv på sjøen vender han hjem til bygda der han vokste opp. Foreldrene hans er døde og barndomshjemmet forlatt:

Kotitalo oli autti
miehen astuissa porthaile
tartuttaissa ovikahvhaan
ovi oli lukussa

(Hjemmet var øde / idet mannen stod på trappen / og tok tak i dørhåndtaket / var døren låst)

Han er blitt en reflektert og erfaren eldre mann. Når han ser tilbake på oppveksten sin, fylles han av takknemlighet til sine foreldre, sin hjembygd og den lutherske religionen.

Muistan äiðin syvät sanat
joita piðin seurata
isä-vainaan viishaat varat
muistela piðin maailmala
istuessain toivon sanat
saavan jalat kuljeskella
yli maitten yli mertten
kautta kenttiin erämaitten
tähtitaivhaan korkeukshiin

Jeg minnes mammas dype ord / som jeg måtte følge / min avdøde fars vise råd / måtte jeg huske i verden / mens jeg sitter håper jeg / at ordene får ben å gå på / over land og over vann / via villmarkens sletter / opp til stjernehimmelens høyder

Diktene er skrevet i en nokså fast verseform med fire trokéer slik som Kalevala, og med mye allitterasjon. Jeg var veldig fornøyd med oversettelsen til norsk, fordi den ikke er noen gjendiktning, men følger den kvenske teksten tettest mulig og dermed gjør den lettere å forstå, samtidig som dette valget demonstrerer at dette i utgangspunktet er en bok på kvensk snarere enn en flerspråklig bok.

Arve Henriksen har satt musikk til diktene; den er innspilt på en CD som følger med boka.

Jeg synes at diktene er veldig vakre, og at det er stort å få lese et så velformet og oppriktig vitnesbyrd om livet til en så beundringsverdig mann.