This little article is about a book written by the Swedish missionary E V Sjöblom who attacked King Leopold's enslavement and murders of the population in Congo

Boka er en trykt utgave av dagboka til E V Sjöblom, som var misjonær i Kongo på 1890-tallet, og kom ut i 1907. Den forteller  om hva han foretok seg hver eneste dag i de 2-3 årene han var i Kongo.

Kongo var på denne tida eid av kong Leopold av Belgia, som hadde omdannet landet til en stor slaveleir. Leopold står ansvarlig for drapene på ti millioner mennesker, pluss lemlesting og ødelagte liv for mange flere. Så han er høyt oppe på lista over store europeiske massemordere. Denne historien er fortalt blant annet av Adam Hochschild, som i boka «Kong Leopolds arv» (norsk oversettelse av Mia Hidle 2005) skriver at «Leopolds kanskje argeste kritiker var en svensk baptistmisjonær, E. V. Sjöblom».

Det meste av tiden reiser Sjöblom rundt i landsbyene og forkynner. Han leser i bibelen. Han samarbeider med andre misjonærer. Han skriver ofte om at han er syk. Ifølge hans beskrivelser var «infödingarne» positive til budskapet hans, men de var likevel ikke lette å omvende til kristendommen. Det inntrykket han gir, er helt entydig: De oppfatter ham som deres venn og hjelper, i motsetning til koloniherrene. Veldig mange av dagene hans slutter med en bønn om at Gud vil hjelpe ham i hans gjerning, og med oppfordringer til det kristne Europa om å hjelpe til.

At «Bula matadi» (fristatens offiserer, det vil si Leopolds folk) dreper og mishandler befolkningen i Kongo, blir også omtalt. Allerede på skipet på vei til Kongo tar han opp en diskusjon med andre europeere, som mener at afrikanere ikke er mennesker. Sjöblom, derimot, hevder at de er det. Spesielt mot slutten av hans tid i Kongo kommer det fram hvor opprørt han er over massedrapene og slaveriet.

7. desember 1895 skriver han: “O, om endast den civiliseradevärlden visste, hurusom hundra-, ja tusental mördas, byar ödeleggas och de ännu lefvande infödingarna framsläpa sin tillvaro i det värsta slafveri, för att sålunda utföra detta tvångsarbete, är jag viss om, att den ej skulle befatta sig något med de alster, som frambringas af nämdnda kautschuk, hvilken kan sägas vara doppad i dessa naturbarns tårar og blod samt kostar tusentals lif og egendom samt de lefvandes egendom och frihet». For å holde drapene hemmelig, «tillsägas de utställda vaktposterna at ej såsom förr taga de afhuggna händerna til fristatens station.» I 1895 har folk i Europa begynt å få en anelse om hva som foregår. Men offiserene sier til soldatene at hvis de «innfødte» «ej bringa den angifna kvantiteten kautschuk och lifsmedel, så skjuten dem, men fören ej de afhuggna henderna till mig, som I förr haver gjort”.

Vi kan vel i dag være enige om at det ikke er noe stort framskritt i menneskelighet at man ikke lenger dokumenterer sine drap ved å framlegge de dødes avkuttete hender.

Sjöblom prøver å diskutere med funksjonærene i Leopolds drapsmaskineri. Argumentene hans er de samme hele veien: Alle mennesker er Guds barn og har de rettene som følger med. Terroren er skammelig og uforenlig med ekte sivilisasjon. Siden han er den personen han er, er det likevel innlysende for ham at sann sivilisasjon må bygge på sann kristendom.

Boka ble utgitt på nytt av Svenska baptistsamfundet i 2003. Jeg fant den ikke på bibsok.no. Det fins en kort artikkel om Sjöblom på svensk Wikipedia, og en artikkel med tittelen «Visselblåsaren av Guds nåde» på axess.se. Journalisten Birger Thureson har skrevet en biografi om ham. Se http://www.birgerthureson.se/?page_id=105 – Denne boka fant jeg heller ikke på bibsok eller hos adlibris.

Det ser ut til at Sjöbloms kritikk av Leopold og hans skrekkregime fikk stor oppmerksomhet da den kom ut, både dagboka og foredrag som han holdt i London. Men jeg tror ikke det eksisterer mange eksemplarer Sjöbloms dagbok i Norge i dag – en ekte verstselger.

“An account of the sami” was written by the wolf hunter and reindeer herder Johan Turi in 1910. Emilie Demant hatt contributed with editing and encouragement It is the first book written in the sami language by a sami author. His book is translated into many languages but it is not widely read in Norway. There are articles about both Turi and Emilie Demant Hatt in Wikipedia.
My column Worstsellers tries to put light upon books I think are interesting but yet not well known in my country.

Forfatteren Johan Turi ga ut boka Muittalus samid birra i 1910; dette er den første boka skrevet på samisk av en samisk forfatter. Emilie Demant Hatt bidro med oppmuntring og en del redigering. De to var nære venner, og hun bodde hos Turi mens boka ble skrevet. Turi var født i Kautokeino, men familien måtte flytte til Sverige etter at grensen mot Finland ble stengt, og endte opp i Jukkasjärvi.

(Den opprinnelige danske utgaven, som det siteres fra her, bruker det foreldete ordet “Lapp” om samene.) Innledningsvis skriver Turi at “jeg har forstaaet, at Sverigs regering vil hjælpe os saa meget, som den kan; men de faar ikke den rigtige opfattelse av vort liv og stilling, fordi Lappen ikke rigtig kan forklare det saaledes som det er.” Med boka ønsker han at det skal bli umulig å “vende alt paa en anden maade, saadanne, som ønsker at lyve om Lapperne og fordreje alt til kun at være Lappernes skyld, naar der er strid mellem fastboende og Lapper i Norge og Sverig, og dertil er det nødvendigt at skrive alle hændelser og forklaringer, for at det muligt kunde blive saa tydeligt, at ethvert menneske forstod det.” Dessuten mener han at det vil være interessant for andre å høre om samenes liv.

Han forklarer at samenes tilværelse er blitt vanskeligere og farligere etter at norske og svenske nybyggere begynte å bosette seg i de områder som samene hadde brukt før. De har måttet flykte nordover og oppover i høyfjellet, og de må betale bøter hvis reinen har beitet i områder hvor nordmennene har bosatt seg. Men han håper altså at dette kan bedre seg når saken er blitt belyst.

Første del av boka følger reinen og samene gjennom årstidene, det blir fortalt om farlige ruter over høyfjellet og gjennom elver med isvann, både i godvær og i snøstorm, og med mange digresjoner underveis. Vi lærer om hvordan man temmer villrein, hvodan man kastrerer en reinbukk, hvordan sjansen for å overleve er for et barn som blir født på fjellet under reinflyttinga, om reintyveri, sykdommer på rein og hvordan de kureres, og mye mer.

Et kapittel handler om dyr, fisk og fugler som lever i samenes områder. Det største problemet er ulven, som er skapt av Djevelen. Boka beskriver mange former for ulvejakt, og har mange jakthistorier. Noen ender med at ulven blir drept, andre med at samen blir det

Samene har råd for alle slags sykdommer, til og med slike som noen leger ikke klarer å kurere. Men som han skriver; “Men det er ikke heldigt at skrive alle raadene i denne bog, fordi bogen vil blive lest over hele verden, og mange lærde herrer passer det slet ikke at høre om alle raadene, de tror ikke paa dem, de spotter kun Lappens dumhed, skønt, hvis de saa alt, hvad Lappen udrettede, saa undredes de over den kraft, og hvorfra den kommer.”

Boka har også et langt kapittel med samiske sagn om underjordiske, en lang, realistisk fortelling om samiske ungdommer, kjærlighet og ekteskap, og et kapittel om opprøret i “Koutokæino”, som han skriver,  et opprør som han ikke støtter.

Muittalus samid birra utkom i en tospråklig samisk/dansk utgave i 1910, Den ble oversatt til mange språk og fikk stor oppmerksomhet. En svensk oversettelse kom i 1917. I september 2025 kan engelske, tyske, franske, italienske og japanske oversettelser kjøpes på Amazon, og Adlibris har den tyske oversettelsen. Den opprinnelige danske utgaven kan leses hos Nasjonalbiblioteket og på svenske nettsider.

Dessuten ble boka oversatt og utgitt på norsk i 2010, av forlaget ČálliidLágádus, og behørig lansert i forbindelse med hundreårsjubileet.  Den er utsolgt fra forlaget, men fins på mange bibliotek, både i Nord-Norge og i sørsamiske områder i Sør-Norge. Dessuten fins den i september 2025 på biblioteket på Kongsberg, ifølge Bibsok.no. Heia Kongsberg! På bokelskere.no er det ingen som følger boka. På Goodreads har den 16 omtaler på engelsk, italiensk, tysk og samisk. NRK hadde en liten artikkel om utgivelsen 24. august. 2010. Jeg har ikke funnet noen anmeldelser av boka på norsk; i og med at den kom ut på et lite forlag, har det kanskje ikke vært brukt så mye penger på å markedsføre den for det boklesende norske publikum.

Så det ser heldigvis ut til at Muittalus samid birra ikke har vært noen verstselger utenfor Norge. Og jeg synes at det er forståelig at den har vakt interesse i mange land, siden den er en skattkiste av informasjon og spennende, tankevekkende fortellinger om tradisjonell samisk kultur.