^{This is an entertaining novel, published in 1946, about a young Norwegian woman and heroine who is working as an air stewardess.}

Romanen Ut i det blå av Ulla Meyer kom ut i 1946. Meyer hadde da allerede skrevet de to sakprosabøkene Norske kvinner og Norske mødre, som kom i 1943 og 1945. Dette er journalistiske arbeider, ikke vitenskapelige, men de har vært en del brukt og omtalt senere. De må ha vært nyttige bøker. Det må ha progressivt på på 1940-tallet å holde fram kvinners innsats og å påpeke at mor kanskje har en del av æren for at en mann blir berømt.

Romanen Ut i det blå kan ha solgt godt i 1946, men ser ut til å være glemt nå. Ifølge bibsok fins den bare på tre bibliotek, og den figurerer ikke på Bokelskere.no.

Det er 700 søkere til 14 ledige stillinger som airstewardess, og vår heltinne Christella With får en av dem. Fordi hun snakker fransk, debuterer hun på flyruten Fornebu – Zürich – Marseille. Flyet tar rundt 20 passasjerer, det er mellomlandinger i hvert fall i Gøteborg og København, og jobben som flyvertinne innebar å “bli kjent med passasjerene og sørge for at de hadde det bra.” Alle drikkepenger og invitasjoner må avvises. Flyturen har nok tatt en hel dag.

Før Christella kan begynne i jobben, får hun et kurs: “Jeg skal pugge kunsten å omgås sjøsyke pasienter og skrikende spebarn. Jeg skal lære hvorledes man serverer en fristende kold lunsj for en morgengretten direktør og orientere en full cabin om flyets posisjon: Ser de der, mine damer og herrer; rett under oss har vi det berømte slottet i Schwerin, omgitt av alle de små vannene, der bort i skjæringen har dere Mont Blanc, første gang besteget i 1786.” Dessuten trener hun på “alleslags tyske, engelske og franske uttrykk som kunne tenkes å bli brukt ombord, og samtidig lærte hun seg i smug de enkleste og aller mest alminnelige vendingene på spansk og italiensk.”

Det må ha vært både krevende og glamorøst å jobbe som airstewardess i passasjerflygningens barndom i 1946.

Vår heltinne klarer jobben fint, og en flystyrt gjør henne berømt, I avisoverskriftene heter det: “Christella With redder to amerikanske barn fra nedstyrtet fly. Den norske airstewardessen viste eksemplarisk kaldblodighet og tapperhet.” Slik var det i 1946; leserne må innprentes at denne flyvertinnen var norsk.

Handlingen i romanen er relativt komplisert. Crewet og andre unge menn er inne i handlingen, en onkel fra Amerika dukker opp, og Christella har en lillesøster som “kunne bli alle tiders oomph girl hvis hun bare gad.” I avslutningen er alle floker blitt løst og de som passer sammen har fått hverandre.  Romanen er fri for bolignød og rasjonering, noe som må ha vært avslappende i 1946. Angst, mobbing, våpenbruk, flykapring, sovevoldtekter og kjønnsinkongruens er også langt borte fra romanens handling og tematikk; vi er i en annen tidsepoke enn vår egen.

Christella opplever å fly til Amerika (dvs USA) som passasjer. På denne turen trenger hun å slappe av og slå i hjel noe tid: “Hun fant fram et par blader og en bok. Ikke videre highbrow, konstaterte hun, men undertiden akkurat det en trenger, hva enn den spissnesete moderne snusfornuft sier!” Kløften mellom seriøs litteratur og underholdningslitteratur var bredere i 1946 enn den er i dag, så her har forfatteren grepet sjansen til å framheve verdien av bøker som likner den hun har skrevet selv. Og for bokleserne har det garantert vært hyggelig å få vite at den berømte, glamorøse heltinnen har en litterær smak som likner deres egen.

La oss minnes Ulla Meyer og hennes heltinner.

Sigurd Mathiesen debuterte med novellesamlinga “Unge sjæle” i 1903. Den fikk gode kritikker og vakte stor interesse hos litteraturkritikerne og hos andre forfattere. Mathiesen fortsatte å skrive bøker, men ble etterhvert oversett og nesten glemt. Edvard Beyer spanderer bare noen få linjer om ham i sin litteraturhistorie. Professor Knut Brynhildvoll regner ham som en stor og viktig forfatter og har forsøkt å gjenoppvekke interessen for ham. Unge sjæle ble gitt ut på nytt av Solum Bokvennen i 2010, og den var på salg der i 2025.

Brynhildvoll skriver med mange lange ord at de fleste lesere av skjønnlitteratur på den tiden var interessert i andre, mer jordnære temaer og fortellinger enn slike Mathiesen debuterte med. Falkberget, Duun, Undset og mange andre skrev på denne tiden realistiske fortellinger av folk som leserne lett kunne identifisere seg med, i miljøer som leserne kjente igjen og kunne interessere seg for. Dette gjelder etter hvert også Hamsun.

Unge sjæle handler derimot om det uforståelige og uforklarlige, om død, sinnslidelse, psykisk makt og illevarslende drømmer. Sammenliknet med Hamsuns Sult er Mathiesen mer opprørsk og kunstnerisk mer radikal.

I en av fortellingene blir hovedpersonen plaget av sin avdøde far. En fortelling ser ut til å handle om en lege som i narkorus mister evnen til å skille drøm og virkelighet. Mathiesen er opptatt av at noen mennesker besitter psykiske krefter som gjør dem i stand til å få makt over andre. I en fortelling dreper en femtenåring tre litt yngre gutter og seg selv, samtidig som hans psykiske krefter og selvmords-eksempelet driver fortelleren til å begå selvmord med den samme kniven. Det er tilværelsens nattside vi leser om her.

Fortellingene er fascinerende, drevent bygd opp og godt skrevet. De falt altså til jorden den gangen de først ble utgitt. Kanskje fortellingene vil ha større sjanse i dag hvis de blir bedre kjent, siden liknende personer og hendelser forekommer mye hyppigere i underholdningsindustrien nå.