Mullah Nasruddin og den rike tjeneren


Det går opp og ned her i verden. På grunn av dens urettferdighet var Mullah Nasruddin blitt arbeidsløs, og han var meget fattig. Likevel var ikke bildet helsvart; på en eller annen måte hadde han fått tak i akkurat så mye penger at han hadde nok til en tallerken med bønner og pilaf på en billig restaurant.

Han var heldig og fikk et bord ved vinduet slik at han kunne kikke på folk som gikk forbi utenfor, hvilket han gjorde med ivrig oppmerksomhet, Han la spesielt merke til en hoven slask som hadde dresset seg opp fra topp til tå i fløyelsturban, vest med sølvbroderi, silkeskjorte, silkebukser og en gyllen sabel.

Mullah Nasruddin pekte på mannen og spurte restauranteieren: Hvem er han der? Å, han? Kjenner du ikke han? Det er kammertjeneren til Fehmi Pasha, svarte restauranteieren.

Mullah Nasruddin la fra seg skjeen dypt beveget. Han sukket dypt, løftet sitt blikk mot himmelen og sa: -Gud, du barmhjertige og nåderike! Se på tjeneren til Fehmi Pasha, og se deretter på Din egen tjener!

Fate of tyrants

Det vil vise seg om Jesse Edwards får rett

Dette er alle tyranners skjebne. De blir ikke forrådt av sine fiender. De blir forrådt av dem som står dem nærmest, fordi de som står dem nærmest ønsker å overta tronen selv.

This is the fate of all tyrants. They are not betrayed by their enemies. They are betrayed by the people closest to them because the people closest to them want the throne for themselves.

Jesse Edwards,  director of Newsweek Voices and Radio, Host of Newsweek Radio, Dec 16, 2025 at 02:18 PM EST

Flere mønster med Cairo-tiles

*

*

*

*

Det fins veldig mange måter å legge Cairo-tiles sammen med andre former slik at de danner regelmessige mønster, slik som her. Fargesettingen tar sikte på å skape variasjon i bildene til tross for regelmessigheten. Her er de formene som er brukt utenom kairoflisene:

I for internatunge

Romanen Internatunge av Rakel Solstad ble gitt ut av Samlaget i 2019. Jeg fikk et kassert eksemplar fra folkebiblioteket i 2026. Solstad er ifølge baksiden født i Finnmark i 1943 og har vært pedagogisk-psykologisk rådgiver i mange år.

Handlingen i romanen foregår på et elevinternat i Finnmark i 1962, og dreier seg om et tilfelle av mobbing. Den foregår en uværshelg i november, elevene kan ikke dra hjem til foreldrene sine, og må derfor overnatte på internatet.

Etter hvert som fler og fler opplysninger om personene kommer fram, stiger spenningen og uhyggen. Forfatteren er dreven; hun tegner et bilde der alt henger sammen og gir en mening. Romanen minner om The Shining og The Haunting of Hill House i et mindre format, med den store forskjellen at skildringen er strengt realistisk Ondskapen har sitt opphav dels i en enkelt gutt som har hatt en vanskelig oppvekst, og dels i selve institusjonen og dens historie. Barna er utsatt for omsorgssvikt fordi det er alt for få voksne til å ta seg av dem, og de har ikke den kompetansen som er nødvendig for å hindre mobbingen. Et lite etterord fastslår dette, ellers henvises til Ingjerd Tjelle, som har dokumentert mye grotesk mobbing på elevinternatene i Finnmark i denne perioden.

De eneste svakhetene med boka synes jeg er at forsiden ikke er spesielt tiltalende, og jeg synes heller ikke at tittelen er en fulltreffer.

Et dikt av Bertolt Brecht 1933

O Deutschland, bleiche Mutter!
Wie sitzest du besudelt
Unter den Völkerne
Unter den Befleckten
Fällst du auf.
. . .

Hörend die Reden
die aus deinem Hause dringen,
lacht man.
Aber wer dich sieht,
der greift nach dem Messer

Et forsøk på å overføre diktet til moderne norsk:

Du bleke mor, Tyskland!
Du har skitnet deg til
der du sitter blant nasjonene
iøynefallende
blant de avskyelige

Når folk hører talene
som blir sendt ut fra huset ditt
ler de.
Men den som får øye på deg
griper etter kniven.

(Jeg fant dette i forordet til en biografi om Hannah Arendt)

Kairo-tiles med vinkler på 90, 115.7 og 128.6 grader

Her er 7, 14, 21, 28, 98 eller 196 kairofliser satt sammen på forskjellige måter. Det er ikke alltid lett å se dem, men det er ikke føyd til noen andre linjer.

*

*

Disse er laget uten programmering, bare ved hjelp av klipp-og-lim. Derfor forekommer det små unøyaktigheter. Det er en god ide å bruke 7 farger, som ble valgt slik at de har omtrent den samme avstanden til hverandre.

Kairo-tiles med vinkler på 147, 106 og 90 grader

Fire sider er like lange; den lengste siden har en lengde på 135,6 prosent av de andre. Vinkelstørrelsene er avrundet i overskriften. Formen kan dekke en flate uten overlapping. Hvis vi begynner å overlappe, kan vi lage enkle mønstre med 11-sidig symmetri.

Hvis vi vil legge ringer utenpå hverandre, må hver ring ha en størrelse på 147,5 prosent av ringen innenfor.

*

Femkant, 240 – 90 – 60 grader

Her er en femkant med vinkler på 240, 90 og 60 grader. Den har to rette vinkler, en symmetriakse, og fire av de fem sidene har samme lengde. Fire femkanter vendt i forskjellige retninger danner en sekskant som kan dekke en flate.(Den har to vinkler på 240 grader.) Alt dette har denne femkanten felles med cairo-tiles. Så det er mulig at vi burde kalle denne også for en cairo-tile; så vidt jeg vet fins det ikke noen allment brukt og godtatt definisjon på begrepet.

Ved å tegne noen hjelpelinjer finner vi lengden av den lengste siden. På figuren er den 2x + (1 – x) + 2x = 3x + 1. Ved å bruke Pytagoras finner vi at x = kvadratroten av 3 dividert på 3 hvis de fire korte sidene av femkanten er 1. AB blir da kvadratroten av 3 + 1, eller avrundet 2,73. Det betyr av hvis vi har to femkanter med størrelsesforholdet 1,37, passer de fint sammen.

*