^{A little book by the Swedish scientist Gunnar Myrdal, written in his old age about the famous work “An American Dilemma”.}

Gunnar Myrdal (1898–1987) var en svensk samfunnsforsker og politiker. Boka “Historien om An American dilemma” (An American Dilemma Revisited) kom i 1987. Avhandlingen An American Dilemma hadde kommet i 1944; den gransker relasjonene mellom folk med europeisk og afrikansk opphav i USA, såkalt “svarte” og “hvite”, og har vært meget innflytelsesrik. I denne lille boka fra 1987 forteller han om arbeidet med avhandlingen, han gjennomgår rasediskrimineringens historie i USA, og vurderer noen av sine egne funn og prognoser fra avhandlingen. Det at denne boka ble gitt ut etter nesten 40 år, sier en del om hvilken betydning avhandlingen har hatt for samfunnsforskningen og for USA, og sikkert også for Myrdal selv. Han døde før han rakk å se den trykt.

Som ung samfunnsforsker var Myrdal blitt invitert av Carnegie Corporation i New York til å foreta en omfattende undersøkelse om det som ble kalt “Negro Problem”, altså den rystende brutale rasediskrimineringen i USA, som fremdeles foregikk for fullt i sørstatene. Nå som styresmaktene i USA prøver å viske ut erindringene om denne siden av landets fortid, er det et poeng i å holde fram Myrdal og hans verk.

 “I vilket annat land som helst utom USA kunde en utlänning som var inbjuden att utforska ett så känsligt ämna ha väntat sig att bli bojkottad”, skriver han og roser dermed den velviljen han ble møtt med hos amerikanske forskere, politikere, avisredaktører og andre. Dette er imponerende; en slik vidsynthet ville ikke USA ha vist i dag.

Myrdals oppfatning er at samfunnsvitenskapen ikke kan være objektiv i betydningen verdifri, og samfunnsforskeren må derfor klargjøre hvilke verdier han bygger på. I Myrdals tilfelle var dette “ “The American Creed” – den amerikanska “trosbekännelsen” – idealen om frihet, jämlikhet och rättvisa inför lagen.”

Han konsentrerer seg om sørstatene fordi det var der det bodde flest svarte, og der var rasediskrimineringen verst. Han mener at det var der kampen ble ført; innsatsen fra velstående svarte i nordstatene var ikke avgjørende. Derimot var det viktig at presidentene var positiv til å stanse diskrimineringen og Høyesterett avsa mange dommer som hjalp til å avskaffe diskrimineringen. Lederen for det svarte opprøret på 1950-  og 60-tallet var Martin Luther King, som får ros for sin ikkevoldslinje.

Men Myrdal konkluderer likevel slik: “Trots att jag har försökt finna en förklaring till vad som hände i samband med den svarta revolten, måste jag erkänna att jag helt enkelt ikke förstår den. [ . . .] Jag förstår inte hur de svarta massorna kunde fås att fredligt marschera och låta bli att bemöta våldet från det samlade vita etablissemanget och acceptera så mycket lidande.” Dette sitatet er imponerende. Kanskje det er slik en forsker kan konkludere når han er blitt tilstrekkelig klok og gammel, og ikke lenger skal søke om midler til nye forskningsprosjekter.

Om de hvite beboerne i nordstatene skrev han i avhandlingen fra 1944, og siterer seg selv i 1987: “I norr var trosbekännelsen långt före kriget stark nog för att tillförsäkra de svarta praktisk taget fullständiga medborgerliga rättigheter i alle deras relationer med myndighheter [ . . .] Däremot diskrimineras de fortfarande hänsynslöst i privata relationer, exempelvis när de söker efter arbete eller bostad. [ . . .] Den sociala paradoxen i norr är just att nästen alla är emot diskriminering i allmännhet men att nästen alla samtidig utöver diskriminering i privata relationar.” Dette ”leder till en ovanlig hög arbetslöshet, trånga bostadsförhållanden, brott och lastar. De vanliga vita nordstatsborna är fullständigt okunniga om och oberörde av denna sociala process.”  Ja ja. Intet nytt under solen.

Boka er såvidt jeg kan se ikke oversatt til norsk. Depotbiblioteket på Nasjonalbiblioteket var så vennlig å sende meg et eksemplar. Den ble sikkert lest en del i Sverige da den kom ut, blant annet siden Myrdal var en framstående politiker. Men boka må uten tvil klassifiseres som en verstselger i Norge.

^{Randa is a tale about a little girl by Zakariya Tamir; her story towards her understanding of live and of being human is told in 39 short texts. The Norwegian edition also gives us the Arabic original and a comprehensive word list}

Randa av den syriske forfatteren Zakariya Tamir kom ut på Universitetsforlaget i 2013 og består av 39 korte tekster om Randa, og handler om hennes samtaler med det og de som er rundt henne. Når hun er liten, er hele verden uforståelig, magisk og besjelet, slik at hun kan snakke med vinden, månen, havet, sola og skyene, og få underfundige svar som hun forstår på sin måte. Etter hvert som hun blir litt større, snakker hun med dokkene sine og med dyr, og forstår mer om hvordan andre levende vesen tenker og oppfatter verden. Hun snakker også med mora og venninnene sine og får prøvd sin forståelse i praksis.

Barndommen går imidlertid mot en slutt. I den nest siste sangen legger hun øret mot jorda og hører vakre, gamle sanger. Men mora hennes tror ikke på det hun sier, med det resultatet at hun ikke lenger kan høre stemmene, og bakken består bare av jord og stein. Naturen er ikke lenger besjelet for henne, hun er på vei til å bli voksen. En annen tolkingsmulighet er kanskje at hun hører stemmer fra slektninger som har gått bort.

I den siste teksten får hun se ondskap, hvilket fører til at hun slutter å eksistere. Det er en flertydig avslutning. For det først betyr kanskje opplevelsen av ondskap at hun ikke tenker som et barn lenger. For det andre, siden hun er en oppdiktet person, må fortellingen slutte idet hennes barnslige livsverden er blitt tilintetgjort. Andre tolkinger kan nok også foreslås.

Den norske utgaven er tospråklig på norsk og arabisk. Den er ment som lesning for norske arabisk-studenter, derfor har den en grundig ordliste med enkeltord oversatt til arabisk, og med grammaikkhjelp og informasjon om arabisk språk.

Så har har oversetterne og tilretteleggerne, idealistene Pernille Myrvold og john Erik Sætren  gitt oss to bøker i ett, både en fengslende samling av korttekster og en bok med arabiskøvelser. Det eneste den mangler, er publisitet og mange lesere.

I en jet svulmet dikteren herr X,
rost for vidd, energi og kompleks
visjonær kraft, med paller
i de frankfurtske haller,
og penger, kontakter og sex,

mot sin grav krøp forfatteren herr Y,
forlatt som en vrengt paraply,
med sitt sølvhår, sitt skrull-
ete hjerte av gull
og veldige vinger av bly.

^{(The post is about a Norwegian author who was born in Morocco. He has written and translated poems from Arabic, and is the author of a big, erudite dissertation on Arabic culture and literature.)}

Elarbi El Maabdi er en norsk forfatter. Han er født i 1948 og kom til Norge i 1972. Han har gitt ut flere bøker, blant dem Arabisk litteratur- og kulturhistorie på El Språk Forlag i 2013 og Lengselen skjelver på Giutbok.no i 2024.

Lengselen skjelver er en diktsamling på over 200 sider med nokså tett skrift. Det er utpreget sentrallyrikk som handler om dikterens følelser i møter med naturen og hans nye hjemland, og minner fra Marokko.

På side 111 begynner avdelingen “Fremmedarbeider”, som gir et nokså mørkt bilde av den første tiden i Norge:

jeg ble foraktet, utfryst og forlatt
hatsabler gjennomboret hjertet mitt
rasistene brukte makt mot sjelen

Forfatteren, som hevder at han er selvlært i norsk språk, har skaffet seg enorme kunnskaper om språket. De poetiske bildene han bruker, stammer fra både norsk og marokkansk natur, ofte i samme diktet.

Diktsamlingen bærer preg av at den i liten grad har vært utviklet med støtte fra et forlag, Giutbok skriver da også at “Prosjektet publiseres på oppdrag fra Maabdi El Maabdi.”

Møtet med naturen, erindringer fra hjemlandet og hans egen skriveaktivitet hjelper ham gjennom livet i Norge:

diktet vekker sovende eventyr og erindringer
demper ballader av diskrimineringer
hyrdesangen gjaller med hjertetrommer
i regnbuefarger tungsinn foretrekker
gleden reflekterer under glimt av håp
forvirringer vokser, jeg tråkker på avindilden
fremmedhatet blekner rundt skyggen min
grandiositeten slukner under føttene
[ . . . ]
munnen er målbundet, tungen er knust
jeg snakker ikke, tenker ikke som andre
synger ikke utenlandske sanger
solkraften suger istappenes tårer
fossen parfymerer den fremmedes fabler
stormen kysser åkerrygger
skyver skyer, kjæler havbølger

Elarbi skriver her kanskje at han er “den fremmede”, at han ikke blir forstått i Norge, men at skrivingen hans og møtet med storslagen natur både i Marokko og Norge bringer glede inn i hans liv. Mange av diktene er mye vanskeligere å forstå enn dette.

Arabisk litteratur- og kulturhistorie innledes med takk til lærere, Gjøvik kommune, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, og Folkeakademiet H/O, med flere. Verket er på over 700 sider og tar for seg kulturhistorien helt fra før-islamsk tid fram til 2013.  En historie som i Norge er lite kjent, blir lagt fram her. Arabernes opprinnelse blir drøftet og islams opprinnelse satt i kontekst. Den arabiske middelalderen som la fundamentet for de intellektuelle framskritt i Europa fra seinmiddelalderen blir drøftet, og det fins 300 sider om moderne arabisk skjønnlitteratur. (Denne leseren har ikke kommet gjennom alt ennå, det går langsomt å lese om forfattere man ikke har hørt om før, og språket er ikke helt enkelt.) Forfatterne omtales en og en som i et leksikon; de er ordnet etter nasjonalitet. Det er tatt med et kortere eller lengre sitat fra hver forfatterns bøker, slik at boka et stykke på vei kan ses på som en antologi. De mange sitatene fra arabiskspråklige forfattere og tenkere er tankevekkende og inspirerende.

Når man gir ut bøker på små forlag, eller til og med på eget forlag, er det ikke lett å finne mange lesere dersom man ikke er kjent fra tv eller sosiale medier. Og når man skriver om en kultur som står langt unna den som majoriteten i Norge oppfatter som sin egen, blir det selvfølgelig ikke lettere. Det er viktig å lese verstselgere, synes jeg.