Det går opp og ned her i verden. På grunn av dens urettferdighet var Mullah Nasruddin blitt arbeidsløs, og han var meget fattig. Likevel var ikke bildet helsvart; på en eller annen måte hadde han fått tak i akkurat så mye penger at han hadde nok til en tallerken med bønner og pilaf på en billig restaurant.

Han var heldig og fikk et bord ved vinduet slik at han kunne kikke på folk som gikk forbi utenfor, hvilket han gjorde med ivrig oppmerksomhet, Han la spesielt merke til en hoven slask som hadde dresset seg opp fra topp til tå i fløyelsturban, vest med sølvbroderi, silkeskjorte, silkebukser og en gyllen sabel.

Mullah Nasruddin pekte på mannen og spurte restauranteieren: Hvem er han der? Å, han? Kjenner du ikke han? Det er kammertjeneren til Fehmi Pasha, svarte restauranteieren.

Mullah Nasruddin la fra seg skjeen dypt beveget. Han sukket dypt, løftet sitt blikk mot himmelen og sa: -Gud, du barmhjertige og nåderike! Se på tjeneren til Fehmi Pasha, og se deretter på Din egen tjener!

Det vil vise seg om Jesse Edwards får rett

Dette er alle tyranners skjebne. De blir ikke forrådt av sine fiender. De blir forrådt av dem som står dem nærmest, fordi de som står dem nærmest ønsker å overta tronen selv.

This is the fate of all tyrants. They are not betrayed by their enemies. They are betrayed by the people closest to them because the people closest to them want the throne for themselves.

Jesse Edwards,  director of Newsweek Voices and Radio, Host of Newsweek Radio, Dec 16, 2025 at 02:18 PM EST

O Deutschland, bleiche Mutter!
Wie sitzest du besudelt
Unter den Völkerne
Unter den Befleckten
Fällst du auf.
. . .

Hörend die Reden
die aus deinem Hause dringen,
lacht man.
Aber wer dich sieht,
der greift nach dem Messer

Et forsøk på å overføre diktet til moderne norsk:

Du bleke mor, Tyskland!
Du har skitnet deg til
der du sitter blant nasjonene
iøynefallende
blant de avskyelige

Når folk hører talene
som blir sendt ut fra huset ditt
ler de.
Men den som får øye på deg
griper etter kniven.

(Jeg fant dette i forordet til en biografi om Hannah Arendt)

(When the earth cracked, the fools appeared)

Afghansk ordtak

DECLARATION

In proceeding this day to the signature of the Convention respecting the cession of the Danish West-Indian Islands to the United States of America, the undersigned Secretary of State of the United States of America, duly authorized by his Government, has the honor to declare that the Government of the United States of America will not object to the Danish Government extending their political and economic interests to the whole of Greenland.

Robert Lansing

New York, August 4, 1916.

https://history.state.gov/historicaldocuments/frus1917/d881

https://www.detailedpedia.com/wiki-Treaty_of_the_Danish_West_Indies

https://www.diis.dk/en/research/colonial-past-and-the-us-wish-to-buy-greenland

(Undertegnede, statsministeren i USA, med nødvendig tillatelse fra Regjeringen, har æren av å erklære at USA’s regjering ikke vil protestere mot at den danske regjering utvider sine politiske og økonomiske interesser til hele Grønland.)

Sikkerhet, sannsynlighet for at ulykker unngås; fravær av situasjoner eller tilstander som kan forårsake personskade og død, eller skade eiendom eller miljø. Sikkerhet er ofte brukt som motsetning til risiko (høy sikkerhet gir lav risiko).

Det er umulig å oppnå absolutt sikkerhet, en viss rest av risiko vil eksistere i all menneskelig aktivitet. Metoder basert på sannsynlighetsregninger og statistiske analyser brukes for å vurdere og måle sikkerhet i forbindelse med spesielle aktiviteter og teknologier.

Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE leksikon, bind 13. Oslo 1998

Heile sommarnetter stod vi og hang ved gjerdet utanfor Oosterpark og preika hol i hovudet på kvarandre. Den som hadde klart å hugse alt i hop, kunne tent nok til eit heilt møblement. Det blir jo skrive så mykje rart for tida.

^{Nescio var fra Nederland. Novellen Unge Titanar ble strykt i 1915 og utgitt i bokform i 1933. Oversettelsen er av Robin van de Valle og Øystein Vidnes og kom ut på Skald forlag i 2025.}

^{Mullah Nasruddin, the Afghan folk hero, is visiting a cafe with a friend. They are about to share a glass of milk}

Hele dagen hadde Mullah Nasruddin, vårt muntrasjonsråd og åndelige veileder, og hans kamerat, som vi ikke kjenner navnet på, vandret den støvete veien mellom mullahens landsby og nabolandsbyen. Litt ut på ettermiddagen, men før varmen gjorde det minste tegn til å avta, kom de til en enkel, sliten kafe som lå innbydende og fristende ved en sving i veien. De to mennene lette i lommene sine og oppdaget at de hadde akkurat mange nok småmynter til at de kunne kjøpe et glass melk på deling.

Den lubne serveringsdamen kom med melkeglasset til dem og fikk småpengene. Jeg vet ikke hvorfor de ikke spurte om et ekstra tomt glass slik at de kunne dele, men det er mulig at de ikke tenkte på det. Det er også mulig at det nedlatende blikket hun sendte dem, føltes en smule ydmykende.

Men det står fast at kameraten til Nasruddin grep ned i lommene sine en gang til, og der fant han en liten pose med sukker. “Nasruddin”, sa han. “Du kan få drikke din halvpart av melken først. Jeg vil gjerne søte min halvpart med litt sukker som jeg fant akkurat nå.” “For all del”, svarte Nasruddin, “du kan helle oppi sukkeret med en gang. Jeg liker godt melk som er litt søt.”

Imidlertid avslo kameraten forslaget, til Nasruddins skuffelse. Han tok derfor ordet en gang til: “Vel, i så fall ønsker jeg å drikke min halvpart av denne friske melka med salt”, sa han og grep saltkaret som sto på bordet.

Den gamle mannen som fortalte meg dette for lenge siden, hadde selv vært gjest på kafeen og hørt hva de to sa. Han fortalte meg ikke hvordan episoden endte, men det var kanskje ikke det viktigste. Jeg vet ikke om disse to fortsatt er venner.