Muittalus samid birra

“An account of the sami” was written by the wolf hunter and reindeer herder Johan Turi in 1910. Emilie Demant hatt contributed with editing and encouragement It is the first book written in the sami language by a sami author. His book is translated into many languages but it is not widely read in Norway. There are articles about both Turi and Emilie Demant Hatt in Wikipedia.
My column Worstsellers tries to put light upon books I think are interesting but yet not well known in my country.

Forfatteren Johan Turi ga ut boka Muittalus samid birra i 1910; dette er den første boka skrevet på samisk av en samisk forfatter. Emilie Demant Hatt bidro med oppmuntring og en del redigering. De to var nære venner, og hun bodde hos Turi mens boka ble skrevet. Turi var født i Kautokeino, men familien måtte flytte til Sverige etter at grensen mot Finland ble stengt, og endte opp i Jukkasjärvi.

(Den opprinnelige danske utgaven, som det siteres fra her, bruker det foreldete ordet “Lapp” om samene.) Innledningsvis skriver Turi at “jeg har forstaaet, at Sverigs regering vil hjælpe os saa meget, som den kan; men de faar ikke den rigtige opfattelse av vort liv og stilling, fordi Lappen ikke rigtig kan forklare det saaledes som det er.” Med boka ønsker han at det skal bli umulig å “vende alt paa en anden maade, saadanne, som ønsker at lyve om Lapperne og fordreje alt til kun at være Lappernes skyld, naar der er strid mellem fastboende og Lapper i Norge og Sverig, og dertil er det nødvendigt at skrive alle hændelser og forklaringer, for at det muligt kunde blive saa tydeligt, at ethvert menneske forstod det.” Dessuten mener han at det vil være interessant for andre å høre om samenes liv.

Han forklarer at samenes tilværelse er blitt vanskeligere og farligere etter at norske og svenske nybyggere begynte å bosette seg i de områder som samene hadde brukt før. De har måttet flykte nordover og oppover i høyfjellet, og de må betale bøter hvis reinen har beitet i områder hvor nordmennene har bosatt seg. Men han håper altså at dette kan bedre seg når saken er blitt belyst.

Første del av boka følger reinen og samene gjennom årstidene, det blir fortalt om farlige ruter over høyfjellet og gjennom elver med isvann, både i godvær og i snøstorm, og med mange digresjoner underveis. Vi lærer om hvordan man temmer villrein, hvodan man kastrerer en reinbukk, hvordan sjansen for å overleve er for et barn som blir født på fjellet under reinflyttinga, om reintyveri, sykdommer på rein og hvordan de kureres, og mye mer.

Et kapittel handler om dyr, fisk og fugler som lever i samenes områder. Det største problemet er ulven, som er skapt av Djevelen. Boka beskriver mange former for ulvejakt, og har mange jakthistorier. Noen ender med at ulven blir drept, andre med at samen blir det

Samene har råd for alle slags sykdommer, til og med slike som noen leger ikke klarer å kurere. Men som han skriver; “Men det er ikke heldigt at skrive alle raadene i denne bog, fordi bogen vil blive lest over hele verden, og mange lærde herrer passer det slet ikke at høre om alle raadene, de tror ikke paa dem, de spotter kun Lappens dumhed, skønt, hvis de saa alt, hvad Lappen udrettede, saa undredes de over den kraft, og hvorfra den kommer.”

Boka har også et langt kapittel med samiske sagn om underjordiske, en lang, realistisk fortelling om samiske ungdommer, kjærlighet og ekteskap, og et kapittel om opprøret i “Koutokæino”, som han skriver,  et opprør som han ikke støtter.

Muittalus samid birra utkom i en tospråklig samisk/dansk utgave i 1910, Den ble oversatt til mange språk og fikk stor oppmerksomhet. En svensk oversettelse kom i 1917. I september 2025 kan engelske, tyske, franske, italienske og japanske oversettelser kjøpes på Amazon, og Adlibris har den tyske oversettelsen. Den opprinnelige danske utgaven kan leses hos Nasjonalbiblioteket og på svenske nettsider.

Dessuten ble boka oversatt og utgitt på norsk i 2010, av forlaget ČálliidLágádus, og behørig lansert i forbindelse med hundreårsjubileet.  Den er utsolgt fra forlaget, men fins på mange bibliotek, både i Nord-Norge og i sørsamiske områder i Sør-Norge. Dessuten fins den i september 2025 på biblioteket på Kongsberg, ifølge Bibsok.no. Heia Kongsberg! På bokelskere.no er det ingen som følger boka. På Goodreads har den 16 omtaler på engelsk, italiensk, tysk og samisk. NRK hadde en liten artikkel om utgivelsen 24. august. 2010. Jeg har ikke funnet noen anmeldelser av boka på norsk; i og med at den kom ut på et lite forlag, har det kanskje ikke vært brukt så mye penger på å markedsføre den for det boklesende norske publikum.

Så det ser heldigvis ut til at Muittalus samid birra ikke har vært noen verstselger utenfor Norge. Og jeg synes at det er forståelig at den har vakt interesse i mange land, siden den er en skattkiste av informasjon og spennende, tankevekkende fortellinger om tradisjonell samisk kultur.

Konstruere en femkant eller en tikant

Det fins mange nettsider og videoer som forklarer hvordan en regulær femkant kan konstrueres ved hjelp av passer og linjal. (Dette er som kjent det klassiske kravet til eksakt konstruksjon.) Istedenfor å lete på nettet etter en oppskrift, vil jeg resonnere meg fram til en måte å konstruere femkanten på. Det er artig å forstå hva man gjør og vite at det er matematisk korrekt. Her er resonnementet.

Jeg tegnet en regulær tikant. Enheten min er sidekanten, altså 1. Nå har jeg lyst til å regne ut lengden av radius. De ti radiene er like lange, og de ti trekantene er like.
Her er den ene av de ti trekantene som tikanten består av. Hjørnene kaller jeg A, B og C. Vinkel C er 360/10 = 36 grader. De to andre vinklene må da være 72 grader, siden trekanten er likebeint og vinkelsummen i en trekant er 180 grader.
Jeg tegner linja AD slik at den er like lang som AB, altså 1. Siden vinkel B er 72 grader, må vinkel ABD også være 72 grader. Vinkel DAB blir da 180 – 72 – 72 = 36 grader. Og vinkel CAD blir 72 – 36 = 36 grader.
Siden vinkel CAD og vinkel DCA er like store, er trekanten ADC likebeint. Linjene AD og CD må derfor være like lange, det vil si at lengden = 1. Den linjen som vi ikke vet lengden på, er BD, så jeg kaller den for x, og jeg vil regne den ut.
Trekantene BDA og ABC er likeformete siden de vinklene som tilsvarer hverandre er like store.
Derfor kan jeg sette opp en relasjon mellom sidene i de to trekantene.
Jeg kalte lengden av BD for x, og her regner
jeg ut den lengden.

Jeg regner ut og får: x ( x + 1) = x

x2 + x – 1 = 0
Det vil si: 1x2 + 1x + (-1) = 0

I denne likninga: a =1, b = 1, c = -1
Jeg setter inn i andregradsformelen og regner ut:

Jeg regner ut lengden av BD.

Til slutt summerer jeg BD og CD for å finne lengden av BC. Og AB og BC er jo like lange.

Nå kjenner vi lengden av BC og AC, men så er spørsmålet hvordan vi konstruerer den lengden. Det kan Pytagoras hjelpe til med.

For å vise framgangsmåten, tegner jeg en rettvinklet trekant der de to katetene er 1 og 2 enheter lange. Vi bruker Pytagoras og finner ut at hypotenusen til denne trekanten er kvadratroten av 12 + 22. Det vil si kvadratroten av 5. (Jeg bryr meg ikke om å forklare konstruksjonen av den rettvinklete trekanten.)
Jeg konstruerer altså den rettvinklete trekanten. Jeg forlenger hypotenusen med 1 enhet, og halverer den linjen jeg får. Nå er de to halvpartene av linjen den lengden som radius skal ha.
Jeg slår en sirkel med denne lengden som radius, og avsetter enheten ti ganger rundt sirkelens periferi. Her er konstruksjonen. Jeg har også tegnet inn to radier, og forbundet punktene på periferien med hverandre slik at jeg får en regulær femkant og en regulær tikant.

Egentlig kreves det altså to konstruksjoner for å løse oppgaven. Resultatet av den første konstruksjonen er en linje med en lengde som er halvparten av (kvadratroten av 5 + 1). Og den andre konstruksjonen handler om å avsette enheten rundt sirkelperiferien.

Jeg tror at alle korrekte måter å konstruere femkanten på må inkludere den rettvinklete trekanten, men mange oppskrifter slår sammen de to konstruksjonene slik at det er vanskelig å forstå hva som egentlig foregår.

På dette bildet er alle linjene mellom de ti punktene blitt trukket, og jeg har plassert nye mindre femkanter inni hver av de ti likebeinte trekantene som tikanten består av. Under står det fire bilder med varianter av denne ideen, og et bilde som tar ideen videre.

Små og store pentagram

Her er to stjerner med fem armer; den lille får plass mellom armene på den store. Jeg vil vite størrelsesforskjellen mellom sidene,
Jeg tegner hjelpelinjer mellom armene på den lille stjernen slik at jeg får en femkant og en likesidet trekant. Jeg definerer lengden på sidene til den lille femkanten som 1 Dette blir da avstanden mellom spissene i det lille pentagrammet.

Vinkelen i toppen av den likesidete trekanten blir 36 grader, og de lange sidene i trekanten blir ca 1,61. Eller 1/2 * (kvadratroten av 5 +1) for å være nøyaktig.
Hver av femkantene er 1,61 ganger større enn den stjernen som den holder i armene sine, og slik kan vi fortsette i det uendelige. Her er et par bilder som tar ideen videre.

Mullah Nasruddin og eselet


Vår alles helt, unikumet Mullah Nasruddin, var en morgen ute og arbeidet, som han kalte det, i hagen sin. Og så kom naboen hans på besøk, men det var en fyr som Nasruddin ikke likte så veldig godt. I dag hadde han et viktig ærend, han lurte nemlig på om Nasruddin kunne tenke seg å låne ham eselet sitt denne dagen.

Men Nasruddin hadde bare dette ene eselet, og han så på det som en kjær venn, og han hadde ikke lyst i det hele tatt til å låne det bort til akkurat denne naboen. Derfor svarte han: -Jeg skulle virkelig gjerne ha lånt bort eselet til deg, men nå forholder det seg slik at broren min allerede har lånt det for å bære hveteavlingen til mølla. Så dessverre er ikke eselet her for øyeblikket.


Naboen var skuffet. Men han tok høflig avskjed med Nasruddin og begynte å gå hjemover igjen.
Men da han hadde gått noen få skritt, hørte han at eselet til Mullah Nasruddin brekte kraftig. Det hadde nemlig stått i bakgården hele tiden. Naboen snudde seg til Nasruddin og sa: -Herr Mullah, jeg trodde at du hadde sagt at eselet ditt ikke var her.


Mullah Nasruddin snudde seg fortørnet mot naboen og sa: -Kjære venn, hvem foretrekker du å tro på? Eselet eller meg?

Og plutselig var naboen i en situasjon som det ikke var lett å komme ut av, for hva skulle han svare? Imidlertid, nå er spørsmålet: Hvem var mest uhøflig av de to? Mullahen som hadde diktet opp en uriktig forklaring, eller naboen som hadde våget å konfrontere ham med at han hadde pyntet på de faktiske forholdene?

Velge side

Mullah Nasruddin, den afghanske folklorehelten, fikk en gang besøk av en av sine gamle venner, som var veldig bedrøvet fordi en av de gamle onklene hans var død. Han skulle hjelpe til å bære kista, men han var usikker på om det gjaldt noen uskrevne regler i slike saker. Derfor spurte han mullahen forsiktig: På hvilken side av kista er det best å gå etter din mening? Foran eller bak, høyre eller venstre side?

– Det er det samme, velg den siden du ønsker, bare det ikke er innsiden!

Merimies muistelee

Merimies muistelee is a collection of poems by Alf Nilssen-Børsskog, written in the kven language with translations into Norwegian and English. The kven language is an endangered language used by a minority group in Norway, originally immigrants from what is now Finland and Northern Sweden. It is closely related to Finnish.
The author is telling in beautiful verses about his life as a sailor and his return to the place he grew up, his love for his parents, the lutheran religion and the place he grew up.

Alf Nilsen-Børsskog er grunnleggeren av kvensk litteratur. Merimies muistelee inneholder 20 dikt på det kvenske språket; de er dessuten oversatt til norsk og til engelsk, og den har 64 sider. Tittelen er oversatt til engelsk som «A sailor recounts». (Tittelen er ikke oversatt til norsk. Men en finsk ordbok kan fortelle: Meri = hav, sjø. Mies = mann. Muistella = tenke tilbake.) Merimies  muistelee ble gitt ut av Halti kvenkultursenter IKS i Nordreisa i 2021. Ifølge bibsok.no er Nasjonalbiblioteket det eneste norske biblioteket som har den, men en ettspråklig kvensk utgave fra 2013 fins på omtrent 15 bibliotek rundt i Nord-Norge. Denne nyere boka blir solgt på Halti kvenkultursenter i Skibotn, så det kan hende at en og annen turist har plukket den med seg, slik som jeg.

Diktene handler om forfatterens eget liv.  Som ung gutt blir han sjømann, og etter et liv på sjøen vender han hjem til bygda der han vokste opp. Foreldrene hans er døde og barndomshjemmet forlatt:

Kotitalo oli autti
miehen astuissa porthaile
tartuttaissa ovikahvhaan
ovi oli lukussa

(Hjemmet var øde / idet mannen stod på trappen / og tok tak i dørhåndtaket / var døren låst)

Han er blitt en reflektert og erfaren eldre mann. Når han ser tilbake på oppveksten sin, fylles han av takknemlighet til sine foreldre, sin hjembygd og den lutherske religionen.

Muistan äiðin syvät sanat
joita piðin seurata
isä-vainaan viishaat varat
muistela piðin maailmala
istuessain toivon sanat
saavan jalat kuljeskella
yli maitten yli mertten
kautta kenttiin erämaitten
tähtitaivhaan korkeukshiin

Jeg minnes mammas dype ord / som jeg måtte følge / min avdøde fars vise råd / måtte jeg huske i verden / mens jeg sitter håper jeg / at ordene får ben å gå på / over land og over vann / via villmarkens sletter / opp til stjernehimmelens høyder

Diktene er skrevet i en nokså fast verseform med fire trokéer slik som Kalevala, og med mye allitterasjon. Jeg var veldig fornøyd med oversettelsen til norsk, fordi den ikke er noen gjendiktning, men følger den kvenske teksten tettest mulig og dermed gjør den lettere å forstå, samtidig som dette valget demonstrerer at dette i utgangspunktet er en bok på kvensk snarere enn en flerspråklig bok.

Arve Henriksen har satt musikk til diktene; den er innspilt på en CD som følger med boka.

Jeg synes at diktene er veldig vakre, og at det er stort å få lese et så velformet og oppriktig vitnesbyrd om livet til en så beundringsverdig mann.