Observere

Då ljöd en sång från himmelen, så skön som inga flera;
det var den lilla lärkan grå, så svår att observera

(Birger Sjöberg)

(At that moment, a song from the skies was heard, as beautiful as no other;
it was the little grey lark, so difficult to observe)

Ripe Dreams

Ripe dreams is a novel written by the Norwegian author Nathan Haddish Mogos and published in 2019. It is written in English, which might be one reason it did not catch much interest in his homeland, but it can be bought on Amazon and probably other bookshops too.
The novel follows the coming of age of the teenager Teme. He is traumatized after his dangerous flight from Eritrea across the Mediterranean, but he has a psychologist, a girlfriend and other friends who are helping him grow and find his true self.
My column Worstsellers tries to put light upon books I think are interesting but yet not well known in my country. But I don’t know how this novel was received by the English speaking audience.

Romanen Ripe Dreams er skrevet av Nathan Haddish Mogos, som er en norsk forfatter bosatt i Oslo. Den ble utgitt i 2019 av Austinmacauley publishers, som ifølge nettsiden er et uavhengig forlag med kontor i  in London, Cambridge, New York og Sharjah.

Ripe Dreams handler om en viktig periode i livet til tenåringen Teme i Oslo. Utfordringene hans er å kontrollere egen mistillit og aggresjon, holde seg borte fra gata og gjengen, ikke bruke narkotika, skaffe seg en jobb og komme til klarhet over seg selv. Han har en eritreisk kamerat, og hans viktige hjelpere er en innsiktsfull og profesjonell psykolog og hans varme, forståelsesfulle, tålmodige og nydelige kjæreste Elise. I tillegg til å fortelle om Teme sin utvikling, gir romanen også innblikk i disse to sitt liv og tankegang. Romanen gir i hovedsak et positivt bilde av det norske samfunnet.

Teme er traumatisert etter en farlig flukt gjennom Libya og over Middelhavet, og fortellingen om flukten blir derfor grundig behandlet i romanen. Teme innser etter hvert at han må dele historien om sin flukt med psykologen og med kjæresten. I begynnelsen av romanen ser det mørkt ut for han, men hjelperne hans og hans egen modningsprosess sørger for at det skjer en positiv utvikling.

Forhåpentligvis fikk romanen et publikum i mange land, men den har bare 8 ratings på Goodreads. Tidsskriftet Utrop har hatt et intervju med forfatteren, men jeg har ikke funnet noen anmeldelse i norske aviser. Ifølge bibsok fins romanen bare på bibliotekene i Harstad, Lillehammer og Deichmanske i Oslo. Derfor: Når det gjelder Norge er dette en stor verstselger.

Ripe Dreams er forfatterens tredje roman. Handlingen i debutromanen Mottak foregår i Harstad; den ble oversatt til norsk og fins på mange bibliotek. Jeg synes likevel Ripe Dreams er bedre og mer interessant.

Min lille Bog

“My little book” by Alma Knudsen was published in 1884. Alma was a poor housemaid who had no intention and no means of publishing the poems she wrote in her chamber after her long workdays. However, the famous author P. Chr. Asbjornsen got his hands on her manuscript; he had the necessary authority to get it published. Alma wrote about her life and her dreams and the condition of the housemaids in the Norwegian capital.
Mimi Sverdrup Lunden mentions Alma in her wonderful work “De frigjorte hender”. But "Min lille bog" was probably never reprinted, and very few people living today can have read it.

“ “Min lille Bog” “ (Et sett anførselstegn hører til tittelen) med undertittelen ”Minder og Stemninger” er en liten samling med dikt av psevdonymet ”en Tjenestepige”, trykt i Kristiania i 1884.
Dette er ei bok som i aller høyeste grad ble skrevet for skrivebordsskuffen. En tjenestepike fra arbeiderklassen uten utdannelse og forbindelser hadde ingen sjanse for å få sitt arbeid trykt, så manuskriptet fungerte for denne forfatteren som en dagbok, trøst og samtalepartner. Samlingen inneholder dikt med titler som «Min lille søster» og «På min fødselsdag», et dikt om drømmemannen, og betraktninger om liv, død og kjærlighet. De er oppriktige, velkomponerte, og ikke oppstyltet. Mange av dem er lett underfundige og selvironiske.


Samlingen viser selvstendighet i forhold til den lyrikken hun kjente og satte høyest, nemlig salmeboka og skillingsviser. Wessel og Bjørnson nevnes også som lyrikere hun kjente til. Det er imponerende at en arbeiderklassekvinne med endeløst lange arbeidsdager uten oppbacking skrev såpass habil lyrikk.


Det måtte selvfølgelig en mann til før samlingen mot alle odds kunne utgis og trykkes. P. Chr. Asbjørnsen (kompanjongen til Moe) fikk på en eller annen måte fatt i manuskriptet, ble interessert, rettet skrivefeil, satte opp diktene korrekt for henne, skrev et langt, klokt og paternalistisk forord og fikk samlingen trykt. Resonnementet går ut på at siden denne forfatterinnen manglet utdanning og ikke tilhørte noe litterært fellesskap, måtte evnen til å skrive poesi være naturlig hos henne, og det fascinerte ham. Sånt måtte glede en gammel nasjonalromantikers hjerte, til tross for at talentet denne gangen kom fra Kristiania og ikke fra Telemark.

De to diktene «Fruens Jeremiade» og «Pigens Jeremiade» handler om tjenestepiker og husfruer og det dårlige forholdet mellom dem. Mimi Sverdrup Lunden fant disse interessante og siterer dem i sin fantastiske bok «De frigjorte hender», der hun også opplyser at forfatterens navn var Alma Knudsen. Det var slik denne bokleseren ble oppmerksom på boka og forfatteren.

I et annet dikt valser Alma opp med byens forfører, som prøver å date også henne:

Vor Don Juan, han plyndrede, han røvede, han stjal
de arme små Hjerter, ret som om han var gal.
Somme hopped ham så villigt imod,
Alle syntes, han var så sød og god.
Tilsidst var af pigerne kun legemer igjen, –
deres hjerter tog logis i Hr. Fransens bryst, jomæn.
Naturligvis også mig han satte stævne, –
jeg svor ved meg selv, mit Kjøn jeg skulde hævne.

Dermed gir hun forføreren en lang overhøvling om at det ikke går an å utnytte kvinner på den måten han gjør, og hun avslutter:

Og nu, min gode Fransen, jeg vender Dem ryggen, –
for min skyld må de gjerne hoppe ut over bryggen!

Jeg liker verstselgere. Det fins ingen Wikipediaside om Alma Knudsen og jeg har ikke funnet noe på nettet. Boka ble neppe trykt i flere opplag. Det må være utrolig få nålevende personer som har lest den.

Kabacalaf og de to søstrene

Kabacalaf is a Somali folklore hero. Here, he is advicing the young man to choose a smart bride rather than a pretty one. From Sheekoxariirooyin soomaaliyeed/Folktales from Somalia, by Axmed Cartan Xaange (Somali spelling) or Ahmed Artan Hanghe.

Det var en gang to søstre. Den ene var meget vakker, men hun var fryktelig tåpelig. Den andre søstera var stygg, men hun var rådsnar og intelligent. Da de to søstrene var blitt voksne, fikk de besøk av en rik og vakker ung mann som lette etter en brud. Han fikk vite alt om hvordan de to søstrene var og hvilke egenskaper de hadde. Den unge mannen klarte ikke å bestemme seg for hvem av dem han skulle fri til, så han gikk til den kloke, gamle Kabacalaf, og spurte ham:

– Kabacalaf, kan du gi meg et råd om hvem av de to jeg burde gifte meg med?

Og han fortalte den kloke Kabacalaf om hvordan søstrene var.

– Ikke ta en kone på grunn av hennes gode utseende, men velg henne på grunn av hennes fornuft, svarte Kabacalaf. – Men la oss nå gå til disse jentene og be dem om å svare på tre spørsmål, så finner vi ut hvor fornuftige de er,

Dagen etter gikk Kabacalaf og den unge mannen til søstrene, og den kloke mannen ba dem om å svare på disse tre spørsmålene:

1: Hva er den beste madrassen for en mann?

2: Hva er den beste beskyttelsen for en kamel?

3: Hva er den beste sausen til en bolle med hirse?

Den vakre jenta svarte: Mannens madrass er en matte av halm, beskyttelsen for en kamel er et høyt gjerde som den ikke klarer å hoppe over, og sausen til en bolle med hirse er fløte og melk.

Den kloke jenta svarte: Mannens madrass er fred, for en mann som har fred kan sove behagelig hvor som helst. Kamelens beskyttelse er mennesket, for hvis det ikke fins noen til å ta vare på kamelen, går den ikke inn i innhegningen av seg selv. Sausen til en bolle med korn er sult, for en sulten person bryr seg ikke om sausen hvis han kan få et måltid mat.

Den unge mannen valgte den kloke jenta.

Fortellingen om Kabacalaf kommer fra Sheekoxariirooyin soomaaliyeed/Folktales from Somalia av Axmed Cartan Xaange/Ahmed Artan Hanghe.

Mullah Nasruddin og pelskappen

Mullah Nasruddin og pelskappen
En dag gikk Nasruddin, den legendariske afghanske folkehelten, på fest. Siden han var stygt kledd, ville ikke vertskapet slippe ham inn. Så mullahen sprang hjem, tok på seg den nye dressen sin og pelskappen, og kom tilbake.
Straks kom verten bort, hilste ham velkommen, og førte ham til de øverste setene på et flott dekket festbord. Da maten ble servert, tok Nasruddin suppe på skjeen og ga den til pelskappen sin, og sa:
-Spis, pelskappe! Det er tydelig at det er du som er æresgjesten i dag, ikke jeg!