^{(According to Mullah Nasruddin, the Afghan folklore hero, your opinion about other people does not depend on them, but rather about who you are as a person yourself)}

En dag var Mullah Nasruddin ute og reparerte et gjerde langs eiendommen sin noen hundre skritt utenfor landsbyen. Da kom det en fremmed mann bort til ham og spurte: – Du er kjent med forholdene her i distriktet, ikke sant? Hvordan er menneskene i den neste landsbyen jeg kommer til?

– Tja, jeg vet ikke hva jeg skal si. Men hva synes du forresten om menneskene i vår landsby? spurte Nasruddin.

– Tåpelige, late, uvitende og uforskammete, hvis du absolutt må vite det, sa den fremmede.

– Det blir sannsynligvis det inntrykket du får av folk i den neste landsbyen også, sa mullahen.

Men et par timer senere kom det en ny veifarende forbi og innledet en samtale med mullah Nasruddin. Og pussig nok spurte han også hvordan menneskene i den neste landsbyen var.

– Hva mener du om menneskene i denne landsbyen? spurte  Nasruddin.

– Jeg liker dem! De har vært imøtekommende, vennlige, fredsommelige og gjestfri, svarte den fremmede.

– Du får nok den samme oppfatningen av folk i den neste landsbyen, svarte mullah Nasruddin, før han tok farvel med den hyggelige fremmedkaren