^{This post presents “Doktorens datter” by Kirsten Bergh, which is a novel about a young girl growing up in Vadso, Finnmark around 1900. It is not well known today. Vadso was an international city; Finnish-speaking, Norwegian-speaking, sami and people from Russia met here}

Handlingen i Doktorens datter av Ba Borch, psevdonym for Kirsten Bergh, foregår i Vadsø i årene rundt 1900. Det er en spennende by; den “minner om en restaurant i det store utland, hvor det svirrer med fremmede språk, og de mest fremmedartede fysiognomier er å se”. Romanen gir gode beskrivelser av hvordan det var å leve der.

Fra side 16 – 20: – Øverst på bakken i Midtbyen ligger amtmannsgården med veranda både oppe og nede. . . -Oppe i bakken nest amtmannsgården ligger huset vårt, stort og lysegrønt . . . Nede i byen ligger Torget, der butikkene ligger, og i utkanten av byen bor kvenene. . . .  -I Ytre Kvenby ruver sykehuset, og utenfor ligger alle de små husene hvor kvenene bor. . . . Lengst i øst blir Kvenbyen aller fattigst, og det vrimler av snørrete småonger som leker på kvensk. . . Alt jeg kan av kvensk bannskap og kvenviser, har jeg lært ved Samlaget eller av kvenpikene våre. . . Finnene bor ikke i byen, de kommer bare fra fjorden og fra Tana og helt fra Karasjonk for å handle eller gå til doktor. . .  finnene eller lappene eller samene er de nomadene som har rein og bor i telt og koier inne på Finnmarksvidda. Mange bor også ved fjordene, de kalles sjøfinner og er de fattigste og urensligste av alle finner. En ekte fjellfinn med hvit pesk og stjernelue og kniv i beltet og bellinger og skaller er flott å se på, og ingen av fars pasienter er så snille som dem. . . . etter min mening er denne byen den artigste i verden, og jeg kjenner den, for jeg er født her og har bodd her hele livet.

Så langt forfatterens beskrivelse, lagt i munnen på den 15 år gamle hovedpersonen Ba. Det fins også rike skildringer av Finnmarks natur, antakelig beregnet på lesere fra andre kanter av landet. Vi leser om molte, ørret og sei, nordlys og mørketid, stormer og godværsdager. Ba har venner og kontakter blant alle slags mennesker og i alle sosiale lag i den lille byen som hun elsker så høyt. Som ung pike fra overklassen finner hun alle dører åpne, og ingen vil henne egentlig noe vondt. Hun går på sitt første ball, en ung mann viser interesse for henne, hun opplever en hasardiøs kjøretur med reinslede, hun roter seg ut i båt på Varangerfjorden i uvær og hun overnatter alene i en torvgamme inne på Varangerhalvøya. Hun har forbløffende frie tøyler, selv om det fins grenser for hva som er tillatt. Her må vi si at forfatteren Kirsten Bergh taler kvinnenes og det modernes sak.

Romanen ender med at hun til sin fortvilelse er nødt til å forlate sitt kjære Finnmark, men hun er fast bestemt på å komme tilbake etter å ha tatt utdanning.

Romanen kom i 1943 og ble trykt på nytt i 1947, så den må ha solgt bra den gangen, men den er ikke i salg nå. Jeg skulle tro at den blir husket i Vadsø. Men en roman om en pikes ungdomsår ville i dag inneholdt beskrivelser av vold, seksuelt misbruk og psykiske problemer, og alt dette mangler her. Så det vil ikke komme noen ny utgave. Den fins fremdeles på enkelte bibliotek i Nord-Norge, og den fins selvsagt på bokhylla.no.