historien om An American Dilemma

A little book by the Swedish scientist Gunnar Myrdal, written in his old age about the famous work “An American Dilemma”.

Gunnar Myrdal (1898–1987) var en svensk samfunnsforsker og politiker. Boka “Historien om An American dilemma” (An American Dilemma Revisited) kom i 1987. Avhandlingen An American Dilemma hadde kommet i 1944; den gransker relasjonene mellom folk med europeisk og afrikansk opphav i USA, såkalt “svarte” og “hvite”, og har vært meget innflytelsesrik. I denne lille boka fra 1987 forteller han om arbeidet med avhandlingen, han gjennomgår rasediskrimineringens historie i USA, og vurderer noen av sine egne funn og prognoser fra avhandlingen. Det at denne boka ble gitt ut etter nesten 40 år, sier en del om hvilken betydning avhandlingen har hatt for samfunnsforskningen og for USA, og sikkert også for Myrdal selv. Han døde før han rakk å se den trykt.

Som ung samfunnsforsker var Myrdal blitt invitert av Carnegie Corporation i New York til å foreta en omfattende undersøkelse om det som ble kalt “Negro Problem”, altså den rystende brutale rasediskrimineringen i USA, som fremdeles foregikk for fullt i sørstatene. Nå som styresmaktene i USA prøver å viske ut erindringene om denne siden av landets fortid, er det et poeng i å holde fram Myrdal og hans verk.

 “I vilket annat land som helst utom USA kunde en utlänning som var inbjuden att utforska ett så känsligt ämna ha väntat sig att bli bojkottad”, skriver han og roser dermed den velviljen han ble møtt med hos amerikanske forskere, politikere, avisredaktører og andre. Dette er imponerende; en slik vidsynthet ville ikke USA ha vist i dag.

Myrdals oppfatning er at samfunnsvitenskapen ikke kan være objektiv i betydningen verdifri, og samfunnsforskeren må derfor klargjøre hvilke verdier han bygger på. I Myrdals tilfelle var dette “ “The American Creed” – den amerikanska “trosbekännelsen” – idealen om frihet, jämlikhet och rättvisa inför lagen.”

Han konsentrerer seg om sørstatene fordi det var der det bodde flest svarte, og der var rasediskrimineringen verst. Han mener at det var der kampen ble ført; innsatsen fra velstående svarte i nordstatene var ikke avgjørende. Derimot var det viktig at presidentene var positiv til å stanse diskrimineringen og Høyesterett avsa mange dommer som hjalp til å avskaffe diskrimineringen. Lederen for det svarte opprøret på 1950-  og 60-tallet var Martin Luther King, som får ros for sin ikkevoldslinje.

Men Myrdal konkluderer likevel slik: “Trots att jag har försökt finna en förklaring till vad som hände i samband med den svarta revolten, måste jag erkänna att jag helt enkelt ikke förstår den. [ . . .] Jag förstår inte hur de svarta massorna kunde fås att fredligt marschera och låta bli att bemöta våldet från det samlade vita etablissemanget och acceptera så mycket lidande.” Dette sitatet er imponerende. Kanskje det er slik en forsker kan konkludere når han er blitt tilstrekkelig klok og gammel, og ikke lenger skal søke om midler til nye forskningsprosjekter.

Om de hvite beboerne i nordstatene skrev han i avhandlingen fra 1944, og siterer seg selv i 1987: “I norr var trosbekännelsen långt före kriget stark nog för att tillförsäkra de svarta praktisk taget fullständiga medborgerliga rättigheter i alle deras relationer med myndighheter [ . . .] Däremot diskrimineras de fortfarande hänsynslöst i privata relationer, exempelvis när de söker efter arbete eller bostad. [ . . .] Den sociala paradoxen i norr är just att nästen alla är emot diskriminering i allmännhet men att nästen alla samtidig utöver diskriminering i privata relationar.” Dette ”leder till en ovanlig hög arbetslöshet, trånga bostadsförhållanden, brott och lastar. De vanliga vita nordstatsborna är fullständigt okunniga om och oberörde av denna sociala process.”  Ja ja. Intet nytt under solen.

Boka er såvidt jeg kan se ikke oversatt til norsk. Depotbiblioteket på Nasjonalbiblioteket var så vennlig å sende meg et eksemplar. Den ble sikkert lest en del i Sverige da den kom ut, blant annet siden Myrdal var en framstående politiker. Men boka må uten tvil klassifiseres som en verstselger i Norge.

Leave a comment