Romanen Internatunge av Rakel Solstad ble gitt ut av Samlaget i 2019. Jeg fikk et kassert eksemplar fra folkebiblioteket i 2026. Solstad er ifølge baksiden født i Finnmark i 1943 og har vært pedagogisk-psykologisk rådgiver i mange år.

Handlingen i romanen foregår på et elevinternat i Finnmark i 1962, og dreier seg om et tilfelle av mobbing. Den foregår en uværshelg i november, elevene kan ikke dra hjem til foreldrene sine, og må derfor overnatte på internatet.

Etter hvert som fler og fler opplysninger om personene kommer fram, stiger spenningen og uhyggen. Forfatteren er dreven; hun tegner et bilde der alt henger sammen og gir en mening. Romanen minner om The Shining og The Haunting of Hill House i et mindre format, med den store forskjellen at skildringen er strengt realistisk Ondskapen har sitt opphav dels i en enkelt gutt som har hatt en vanskelig oppvekst, og dels i selve institusjonen og dens historie. Barna er utsatt for omsorgssvikt fordi det er alt for få voksne til å ta seg av dem, og de har ikke den kompetansen som er nødvendig for å hindre mobbingen. Et lite etterord fastslår dette, ellers henvises til Ingjerd Tjelle, som har dokumentert mye grotesk mobbing på elevinternatene i Finnmark i denne perioden.

De eneste svakhetene med boka synes jeg er at forsiden ikke er spesielt tiltalende, og jeg synes heller ikke at tittelen er en fulltreffer.