Da Nasruddin var skolegutt, lenge før han ble mullah, var ofte lærerne fullstendig oppgitt over ham, men guttene i klassen så opp til ham fordi han fortalte så mange morsomme historier og fant på så mange artige rampestreker. De hadde en streng lærer, men likevel var det ingen enkel sak for ham å holde styr på  Nasruddins klasse. En dag måtte læreren gå fra elevene en times tid fordi han skulle i et møte hos politimesteren. Derfor gav han elevene et ark med mange vanskelige matematikkoppgaver, og sa at alle elevene måtte ha løst alle oppgavene før han kom tilbake, ellers ville han slå dem med stokken. Elevene visste at han mente alvor, for han brukte den stokken temmelig ofte.

Den samme morgenen hadde læreren fått tilsendt en pose med kaker som han hadde lagt i kateterskuffen. – Nå skal dere være klar over en ting, forklarte læreren i det han skulle gå: -Jeg har flere fiender her i distriktet. Ja, det er faktisk noen som hater meg så sterkt at de kanskje tenker på å prøve å forgifte meg. Derfor må dere aldri spise mat som noen har sendt til meg, og spesielt viktig er det at dere ikke rører de kakene som ligger i kateterskuffen.

Da læreren hadde gått, hentet Nasruddin posen med de nydelige kakene og begynte å spise. De andre guttene så at han ikke ble syk, dermed ville selvfølgelig de også smake. Da læreren kom tilbake, var alle kakene borte, og han ble forferdelig sint.

– Det var vel du som stod bak dette, Nasruddin, sa han. – Forstod du ikke at du ikke fikk lov til å røre kakene, og skjønte du ikke at det var farlig å spise dem?

– Jo, lærer, jeg skjønte alt sammen, svarte Nasruddin. – Men da du gikk, begynte jeg å lese matematikkoppgavene, og jeg skjønte med en gang at jeg ikke kunne klare å løse dem. Og jeg hadde ikke lyst til å bli banket opp med stokken din, derfor kom jeg fram til at det var best å begå selvmord. Og det var derfor jeg begynte å spise av kakene dine.

De fleste guttene i klassen beundret nok Nasruddin fordi han våget å spise mat som kanskje var forgiftet. Noen få av de smarteste guttene, derimot, beundret ham nok fordi han våget å gjøre narr av læreren sin. Hva læreren tenkte, er det vanskelig å svare på. Hvis du som leser dette, er lærer, eller tenker på å bli lærer, håper jeg at du lærte noe av Nasruddin i dag.

Gjenfortalt etter Ron Jackson Suresha: The Uncommon Sense of the Immortal Mullah Nasruddin: Stories, Jests, and Donkey Tales of the Beloved Persian Folk Hero