DECLARATION

In proceeding this day to the signature of the Convention respecting the cession of the Danish West-Indian Islands to the United States of America, the undersigned Secretary of State of the United States of America, duly authorized by his Government, has the honor to declare that the Government of the United States of America will not object to the Danish Government extending their political and economic interests to the whole of Greenland.

Robert Lansing

New York, August 4, 1916.

https://history.state.gov/historicaldocuments/frus1917/d881

https://www.detailedpedia.com/wiki-Treaty_of_the_Danish_West_Indies

https://www.diis.dk/en/research/colonial-past-and-the-us-wish-to-buy-greenland

(Undertegnede, statsministeren i USA, med nødvendig tillatelse fra Regjeringen, har æren av å erklære at USA’s regjering ikke vil protestere mot at den danske regjering utvider sine politiske og økonomiske interesser til hele Grønland.)

Sikkerhet, sannsynlighet for at ulykker unngås; fravær av situasjoner eller tilstander som kan forårsake personskade og død, eller skade eiendom eller miljø. Sikkerhet er ofte brukt som motsetning til risiko (høy sikkerhet gir lav risiko).

Det er umulig å oppnå absolutt sikkerhet, en viss rest av risiko vil eksistere i all menneskelig aktivitet. Metoder basert på sannsynlighetsregninger og statistiske analyser brukes for å vurdere og måle sikkerhet i forbindelse med spesielle aktiviteter og teknologier.

Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE leksikon, bind 13. Oslo 1998

Heile sommarnetter stod vi og hang ved gjerdet utanfor Oosterpark og preika hol i hovudet på kvarandre. Den som hadde klart å hugse alt i hop, kunne tent nok til eit heilt møblement. Det blir jo skrive så mykje rart for tida.

^{Nescio var fra Nederland. Novellen Unge Titanar ble strykt i 1915 og utgitt i bokform i 1933. Oversettelsen er av Robin van de Valle og Øystein Vidnes og kom ut på Skald forlag i 2025.}

^{Mullah Nasruddin, the Afghan folk hero, is visiting a cafe with a friend. They are about to share a glass of milk}

Hele dagen hadde Mullah Nasruddin, vårt muntrasjonsråd og åndelige veileder, og hans kamerat, som vi ikke kjenner navnet på, vandret den støvete veien mellom mullahens landsby og nabolandsbyen. Litt ut på ettermiddagen, men før varmen gjorde det minste tegn til å avta, kom de til en enkel, sliten kafe som lå innbydende og fristende ved en sving i veien. De to mennene lette i lommene sine og oppdaget at de hadde akkurat mange nok småmynter til at de kunne kjøpe et glass melk på deling.

Den lubne serveringsdamen kom med melkeglasset til dem og fikk småpengene. Jeg vet ikke hvorfor de ikke spurte om et ekstra tomt glass slik at de kunne dele, men det er mulig at de ikke tenkte på det. Det er også mulig at det nedlatende blikket hun sendte dem, føltes en smule ydmykende.

Men det står fast at kameraten til Nasruddin grep ned i lommene sine en gang til, og der fant han en liten pose med sukker. “Nasruddin”, sa han. “Du kan få drikke din halvpart av melken først. Jeg vil gjerne søte min halvpart med litt sukker som jeg fant akkurat nå.” “For all del”, svarte Nasruddin, “du kan helle oppi sukkeret med en gang. Jeg liker godt melk som er litt søt.”

Imidlertid avslo kameraten forslaget, til Nasruddins skuffelse. Han tok derfor ordet en gang til: “Vel, i så fall ønsker jeg å drikke min halvpart av denne friske melka med salt”, sa han og grep saltkaret som sto på bordet.

Den gamle mannen som fortalte meg dette for lenge siden, hadde selv vært gjest på kafeen og hørt hva de to sa. Han fortalte meg ikke hvordan episoden endte, men det var kanskje ikke det viktigste. Jeg vet ikke om disse to fortsatt er venner.