Konstruere en femkant eller en tikant

Det fins mange nettsider og videoer som forklarer hvordan en regulær femkant kan konstrueres ved hjelp av passer og linjal. (Dette er som kjent det klassiske kravet til eksakt konstruksjon.) Istedenfor å lete på nettet etter en oppskrift, vil jeg resonnere meg fram til en måte å konstruere femkanten på. Det er artig å forstå hva man gjør og vite at det er matematisk korrekt. Her er resonnementet.

Jeg tegnet en regulær tikant. Enheten min er sidekanten, altså 1. Nå har jeg lyst til å regne ut lengden av radius. De ti radiene er like lange, og de ti trekantene er like.
Her er den ene av de ti trekantene som tikanten består av. Hjørnene kaller jeg A, B og C. Vinkel C er 360/10 = 36 grader. De to andre vinklene må da være 72 grader, siden trekanten er likebeint og vinkelsummen i en trekant er 180 grader.
Jeg tegner linja AD slik at den er like lang som AB, altså 1. Siden vinkel B er 72 grader, må vinkel ABD også være 72 grader. Vinkel DAB blir da 180 – 72 – 72 = 36 grader. Og vinkel CAD blir 72 – 36 = 36 grader.
Siden vinkel CAD og vinkel DCA er like store, er trekanten ADC likebeint. Linjene AD og CD må derfor være like lange, det vil si at lengden = 1. Den linjen som vi ikke vet lengden på, er BD, så jeg kaller den for x, og jeg vil regne den ut.
Trekantene BDA og ABC er likeformete siden de vinklene som tilsvarer hverandre er like store.
Derfor kan jeg sette opp en relasjon mellom sidene i de to trekantene.
Jeg kalte lengden av BD for x, og her regner
jeg ut den lengden.

Jeg regner ut og får: x ( x + 1) = x

x2 + x – 1 = 0
Det vil si: 1x2 + 1x + (-1) = 0

I denne likninga: a =1, b = 1, c = -1
Jeg setter inn i andregradsformelen og regner ut:

Jeg regner ut lengden av BD.

Til slutt summerer jeg BD og CD for å finne lengden av BC. Og AB og BC er jo like lange.

Nå kjenner vi lengden av BC og AC, men så er spørsmålet hvordan vi konstruerer den lengden. Det kan Pytagoras hjelpe til med.

For å vise framgangsmåten, tegner jeg en rettvinklet trekant der de to katetene er 1 og 2 enheter lange. Vi bruker Pytagoras og finner ut at hypotenusen til denne trekanten er kvadratroten av 12 + 22. Det vil si kvadratroten av 5. (Jeg bryr meg ikke om å forklare konstruksjonen av den rettvinklete trekanten.)
Jeg konstruerer altså den rettvinklete trekanten. Jeg forlenger hypotenusen med 1 enhet, og halverer den linjen jeg får. Nå er de to halvpartene av linjen den lengden som radius skal ha.
Jeg slår en sirkel med denne lengden som radius, og avsetter enheten ti ganger rundt sirkelens periferi. Her er konstruksjonen. Jeg har også tegnet inn to radier, og forbundet punktene på periferien med hverandre slik at jeg får en regulær femkant og en regulær tikant.

Egentlig kreves det altså to konstruksjoner for å løse oppgaven. Resultatet av den første konstruksjonen er en linje med en lengde som er halvparten av (kvadratroten av 5 + 1). Og den andre konstruksjonen handler om å avsette enheten rundt sirkelperiferien.

Jeg tror at alle korrekte måter å konstruere femkanten på må inkludere den rettvinklete trekanten, men mange oppskrifter slår sammen de to konstruksjonene slik at det er vanskelig å forstå hva som egentlig foregår.

På dette bildet er alle linjene mellom de ti punktene blitt trukket, og jeg har plassert nye mindre femkanter inni hver av de ti likebeinte trekantene som tikanten består av. Under står det fire bilder med varianter av denne ideen, og et bilde som tar ideen videre.

Små og store pentagram

Her er to stjerner med fem armer; den lille får plass mellom armene på den store. Jeg vil vite størrelsesforskjellen mellom sidene,
Jeg tegner hjelpelinjer mellom armene på den lille stjernen slik at jeg får en femkant og en likesidet trekant. Jeg definerer lengden på sidene til den lille femkanten som 1 Dette blir da avstanden mellom spissene i det lille pentagrammet.

Vinkelen i toppen av den likesidete trekanten blir 36 grader, og de lange sidene i trekanten blir ca 1,61. Eller 1/2 * (kvadratroten av 5 +1) for å være nøyaktig.
Hver av femkantene er 1,61 ganger større enn den stjernen som den holder i armene sine, og slik kan vi fortsette i det uendelige. Her er et par bilder som tar ideen videre.

Mullah Nasruddin og eselet


Vår alles helt, unikumet Mullah Nasruddin, var en morgen ute og arbeidet, som han kalte det, i hagen sin. Og så kom naboen hans på besøk, men det var en fyr som Nasruddin ikke likte så veldig godt. I dag hadde han et viktig ærend, han lurte nemlig på om Nasruddin kunne tenke seg å låne ham eselet sitt denne dagen.

Men Nasruddin hadde bare dette ene eselet, og han så på det som en kjær venn, og han hadde ikke lyst i det hele tatt til å låne det bort til akkurat denne naboen. Derfor svarte han: -Jeg skulle virkelig gjerne ha lånt bort eselet til deg, men nå forholder det seg slik at broren min allerede har lånt det for å bære hveteavlingen til mølla. Så dessverre er ikke eselet her for øyeblikket.


Naboen var skuffet. Men han tok høflig avskjed med Nasruddin og begynte å gå hjemover igjen.
Men da han hadde gått noen få skritt, hørte han at eselet til Mullah Nasruddin brekte kraftig. Det hadde nemlig stått i bakgården hele tiden. Naboen snudde seg til Nasruddin og sa: -Herr Mullah, jeg trodde at du hadde sagt at eselet ditt ikke var her.


Mullah Nasruddin snudde seg fortørnet mot naboen og sa: -Kjære venn, hvem foretrekker du å tro på? Eselet eller meg?

Og plutselig var naboen i en situasjon som det ikke var lett å komme ut av, for hva skulle han svare? Imidlertid, nå er spørsmålet: Hvem var mest uhøflig av de to? Mullahen som hadde diktet opp en uriktig forklaring, eller naboen som hadde våget å konfrontere ham med at han hadde pyntet på de faktiske forholdene?

Velge side

Mullah Nasruddin, den afghanske folklorehelten, fikk en gang besøk av en av sine gamle venner, som var veldig bedrøvet fordi en av de gamle onklene hans var død. Han skulle hjelpe til å bære kista, men han var usikker på om det gjaldt noen uskrevne regler i slike saker. Derfor spurte han mullahen forsiktig: På hvilken side av kista er det best å gå etter din mening? Foran eller bak, høyre eller venstre side?

– Det er det samme, velg den siden du ønsker, bare det ikke er innsiden!

Merimies muistelee

Merimies muistelee is a collection of poems by Alf Nilssen-Børsskog, written in the kven language with translations into Norwegian and English. The kven language is an endangered language used by a minority group in Norway, originally immigrants from what is now Finland and Northern Sweden. It is closely related to Finnish.
The author is telling in beautiful verses about his life as a sailor and his return to the place he grew up, his love for his parents, the lutheran religion and the place he grew up.

Alf Nilsen-Børsskog er grunnleggeren av kvensk litteratur. Merimies muistelee inneholder 20 dikt på det kvenske språket; de er dessuten oversatt til norsk og til engelsk, og den har 64 sider. Tittelen er oversatt til engelsk som «A sailor recounts». (Tittelen er ikke oversatt til norsk. Men en finsk ordbok kan fortelle: Meri = hav, sjø. Mies = mann. Muistella = tenke tilbake.) Merimies  muistelee ble gitt ut av Halti kvenkultursenter IKS i Nordreisa i 2021. Ifølge bibsok.no er Nasjonalbiblioteket det eneste norske biblioteket som har den, men en ettspråklig kvensk utgave fra 2013 fins på omtrent 15 bibliotek rundt i Nord-Norge. Denne nyere boka blir solgt på Halti kvenkultursenter i Skibotn, så det kan hende at en og annen turist har plukket den med seg, slik som jeg.

Diktene handler om forfatterens eget liv.  Som ung gutt blir han sjømann, og etter et liv på sjøen vender han hjem til bygda der han vokste opp. Foreldrene hans er døde og barndomshjemmet forlatt:

Kotitalo oli autti
miehen astuissa porthaile
tartuttaissa ovikahvhaan
ovi oli lukussa

(Hjemmet var øde / idet mannen stod på trappen / og tok tak i dørhåndtaket / var døren låst)

Han er blitt en reflektert og erfaren eldre mann. Når han ser tilbake på oppveksten sin, fylles han av takknemlighet til sine foreldre, sin hjembygd og den lutherske religionen.

Muistan äiðin syvät sanat
joita piðin seurata
isä-vainaan viishaat varat
muistela piðin maailmala
istuessain toivon sanat
saavan jalat kuljeskella
yli maitten yli mertten
kautta kenttiin erämaitten
tähtitaivhaan korkeukshiin

Jeg minnes mammas dype ord / som jeg måtte følge / min avdøde fars vise råd / måtte jeg huske i verden / mens jeg sitter håper jeg / at ordene får ben å gå på / over land og over vann / via villmarkens sletter / opp til stjernehimmelens høyder

Diktene er skrevet i en nokså fast verseform med fire trokéer slik som Kalevala, og med mye allitterasjon. Jeg var veldig fornøyd med oversettelsen til norsk, fordi den ikke er noen gjendiktning, men følger den kvenske teksten tettest mulig og dermed gjør den lettere å forstå, samtidig som dette valget demonstrerer at dette i utgangspunktet er en bok på kvensk snarere enn en flerspråklig bok.

Arve Henriksen har satt musikk til diktene; den er innspilt på en CD som følger med boka.

Jeg synes at diktene er veldig vakre, og at det er stort å få lese et så velformet og oppriktig vitnesbyrd om livet til en så beundringsverdig mann.

Observere

Då ljöd en sång från himmelen, så skön som inga flera;
det var den lilla lärkan grå, så svår att observera

(Birger Sjöberg)

(At that moment, a song from the skies was heard, as beautiful as no other;
it was the little grey lark, so difficult to observe)